Stakkars Dagbladet

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Dagbladet har for lengst rømt Nord-Norge. Og det er like greit.

DEL

To uker etter festivalslutt rapporterte Dagbladet i helgen fra kulturminister Trond Giskes besøk på Riddu Riddu. Avisen burde latt være, for dette var pinlig. Veldig pinlig.

Osloavisen bruker seks sider på Giskes reise i Kåfjord, Filmcamp i Målselv og Tour de Andørja i Ibestad kommune. I utgangspunktet en god idé. Å følge statsrådens stramme program tett over flere dager utenfor kontoret har potensial til å gi leserne en reportasje som viser andre, og for folk flest overraskende sider ved en norsk politikers hverdag. I tillegg kunne avisen speilet mangfoldet i det kulturelle Norge utenfor bomringen i Oslo hvor Dagbladet til daglig lever sitt liv.

I stedet ble det kun et flaut forsøk på å bekrefte bildet av Trond Giske som partyminister med sans for unge damer. Seriøse politikere, like seriøse arrangører, artister og publikum på urfolksfestivalen Riddu Riddu ble redusert til statister (i den grad de i det hele tatt er nevnt) i journalistens hvileløse jakt på at Giske skulle tafse på jentene.

Jeg var der hele tiden, og jeg vet at det Dagbladet skriver er et falsum. Giske tafset ikke på jentene, og jentene flokket seg ikke om Giske. Dagbladet lyver.

Sannheten er at statsråd Trond Giske i løpet av tiden i Kåfjord hadde møter med ansvarlige politikere og mennesker som representerer høyst ulike interesser i samfunnet. I Dagbladets rapport ble dette til at «Giske blir avbildet av samekvinner og fjortiser med mobilkamera. Jenter og kvinner i alle aldre flokker seg om kulturministeren. Og han er raus med klemmene.»

At Giske en gang legger armen rundt festivalsjef Ragnhild Dalheim Eriksen blir gjort til et tendensiøst poeng. (at journalisten også skriver at hun selv må «smyge seg høflig unna» Giskes forsøk på legge armen rundt henne, er så flaut at jeg ikke orker å bruke tid på det)

I Dagbladets versjon av virkeligheten blir sametingsråd Hilde Nyvoll (A) redusert til en groupie som henger rundt sjarmøren Giske, mens biskop Per Oskar Kjølaas sin lange samtale med statsråden ikke blir nevnt med et ord eller et bilde.

For meg framstår hele «reportasjen» som et bestillingsverk. Jeg tør vedde en god rødvin på at redaksjonsledelsen sendte sine folk ut med beskjed om å dokumentere Giske og jentene. Jeg tilgir uten videre at en ung journalist leverte en dårlig skolestil da hun kom hjem, det skjer fra tid til annen i alle redaksjoner, men det er vanskelig å forstå at en seriøs avis kunne finne på å publisere den.

Og så? Er det ikke Dagbladets problem at avisen trykker et falsum? Jo da, og det er synd. En gang var Dagbladet viktig. I dag er avisen langt mindre viktig, den har for lengst rømt Nord-Norge, og når den en sjelden gang kommer på besøk nordover er den altså tvers igjennom uetterrettelig. Det er synd å være vitne til forfallet.

Skal Norge være Norge må aviser som Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys tolke sine regioner. Å overlate det til Dagbladet er en dødslinje. Det så vi på lørdag.

Artikkeltags