Selektiv hukommelse

Artikkelen er over 13 år gammel

Alt var bedre før, tror mange, og det gjelder også været. Vi husker glade barndomsdager med sol og badeliv, gule blomsterenger og nye fotballsko.

DEL

Så vidt vi kan huske var det sjelden dårlig vær, og når det først regnet så regnet det skikkelig og tordnet også, slik at det var spennende å springe ut og dusje seg i høljeregnet. Kjølig, kjedelig gråvær var det nesten aldri. Om vinteren var det stort sett godt skiføre hele tida, og mildvær kun når det skulle lages snømenn. Kort sagt så husker vi det positive, mens det negative går i glemmeboka. Det er det som kalles selektiv hukommelse, og det har den store psykologiske fordelen at vi kan slappe av og kose oss med gamle minner uten å måtte pines med det vonde og vanskelige. Mekanismen gjør livshistorien lysere for oss.

Ulempen med selektiv hukommelse kan være at vi lettere blir misfornøyde med nåtiden når vi husker fortiden som bedre enn den i virkeligheten var. Vi blir fort de «sytpeisene» vi nordlendinger har hatt rykte på oss for å være. Men er syting bare negativt? Naturen har en baktanke med sytemekansimen også, for selv om det mange ganger kan virke direkte uforskammet og storforlangende av oss å klage – så er det denne mekanismen som på mange måter bringer verden videre. Det at vi hele tiden streber etter noe bedre skaper ei utvikling som ellers kunne ha stoppet opp. Hvis vi hadde vært fornøyd med å vaske klær for hånd, ville vi da hatt vaskemaskin i dag? Hvis vi hadde vært fornøyd med mono, ville vi da hatt stereo? Hvis vi hadde vært fornøyd med helleristninger, ville vi da hatt computere? Det er menneskets problemorienterte natur som skaper nye løsninger, og selv om vi i Norge har det bedre enn noensinne og noen andre – så vil det være direkte naturstridig om vi ikke forsøkte å få det enda bedre. Men samtidig må vi være bevisste på at det er en illusjon at alt var bedre før, og at ikke all utvikling nødvendigvis er positiv utvikling. Atombomben er jo et klassisk eksempel på en nyvinning vi helst hadde sett at vi var foruten.

Men tilbake til været, som selvsagt er like bra nå som det var før - selv om det snødde på 17.mai. Det som er påfallende er at vi vier været så mye tid og oppmerksomhet, når vi er blitt mindre og mindre avhengige og sårbare for det. Vi har klær, bygninger og kjøretøy som takler ekstremvær og håpløse kjøreforhold bedre enn før, vi har maskiner og metoder i landbruket som bedre demmer opp for konsekvensene av uvær og uår, vi har båter som tåler mye mer og vi har generelt større frihet til å la være å bevege oss utendørs hvis været er ille. Likevel prater vi minst like mye om været som før, og mediene ofrer stadig mer tid på det. Snødybder, soltimer, varmerekorder, nedbørsdøgn og stormer verden over er godt stoff. Dette i tillegg til problemstillinger knyttet til klimaforandringer, som gjør at fokuset blir enda mye større. Klimaendringer er i denne sammenheng en sak for seg – fordi de er noe vi mennesker faktisk kan påvirke. Men været er jo ellers en av de få tingene vi ikke kan gjøre noe med, og paradoksalt nok er dette trolig grunnen til at vi blir så opptatt av det. Jo lengre vi kommer i framskritt på andre områder, desto mer fokusert blir vi på det som er utenfor vår kontroll. Værets uregjerlighet er blitt en torn i øyet for det moderne menneske i en sivilisasjon hvor selv bagatellmessige avvik må rettes opp. Når vi ikke aksepterer å ta imot dritt fra noen, så blir det tungt å akseptere drittvær.

Og når det gjelder været er heller ikke selektiv hukommelse noen mekanisme som kan drive fram gode løsninger. Det driver kun fram en ufruktbar klaging over at vinteren er lang og sommeren svikter, og at søringene ikke har noen grunn til å klage og bare skal se til å holde kjeften på seg. Været påvirker humøret, og til og med når sola skinner kan det få folk til å bli negative - fordi det betyr at det snart blir dårlig vær igjen. Intellektet sier at vi ikke burde bry oss om været i det hele tatt siden vi uansett ikke kan påvirke det, men vi gjør det likevel. Kom ikke her å si at det ikke spiller noen rolle hvordan været blir til helga, hvis du har planlagt et stort hageselskap og invitert masse folk på grillfest. Det er som å sette penger på at TIL vinner neste fotballkamp. Du kan ikke gjøre noe med utfallet, men du bryr deg like sterkt for det.

Artikkeltags