Når UiT møter seg selv i døra

PROTEST:?800 mennesker fra praktisk talt hele verden har sendt inn bilder av seg på Facebook selv for å protestere mot den varslede nedleggelsen av Visuelle kulturstudier på Universitetet i Tromsø. Denne illustrasjonen viser et lite utvalg.

PROTEST:?800 mennesker fra praktisk talt hele verden har sendt inn bilder av seg på Facebook selv for å protestere mot den varslede nedleggelsen av Visuelle kulturstudier på Universitetet i Tromsø. Denne illustrasjonen viser et lite utvalg.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Trusselen om å legge ned visuelle kulturstudier er å score selvmål på hjemmebane, mener Nordlys' kulturredaktør Lasse Jangås.

DEL

Kommentar Tromsø er nå midtpunktet for en verdensomspennende protestbevegelse.

Kapasiteter som Eva Joly og Thomas Hylland Eriksen kaster seg inn i bevegelsen og bruker ordet «tragedie» om det som nå skjer her.

Så – hva skjer? Jo, Universitetet i Tromsø (UiT) vil legge ned et av sine studietilbud.

Voldsomt engasjement

Høres kanskje ikke så dramatisk ut, men det voldsomme engasjementet kommer ikke uten grunn. For ikke bare representerer dette studiet stor betydning og relevans i seg selv – det representerer også UiTs grunnmur.

Visuelle kulturstudier er rett og slett UiTs visjon og strategi i praksis. «Universitetet skal bidra til internasjonalt freds- og solidaritetsarbeid ved å ta initiativ for å styrke forsknings- og utdanningsmiljøer i utviklingsland», heter det i UiTs visjon.

I tillegg gjennomsyres strategien av et ønske om internasjonalisering og perspektiv langt utenfor Tromsø og landsdelen. Og forskningsformidling står høyt i kurs. Den skal sågar styrkes.

LES LESERINNLEGG FRA TIDLIGERE STUDENTER HER: Redd Visuelle kulturstudier i Tromsø

- Stor feiltakelse

Visuelle kulturstudier er forskning på mennesker og samfunn, og formidling ved hjelp av kunstsjangeren film. Forskningsformidlingen UiTs ledelse etterspør mer av, leverer Visuelle kulturstudier på det mest moderne og kommunikative språket vi har: Filmen.

Du og jeg får glede av forskningsresultatene på kino eller TV. Utallige av filmene studentene har laget har vunnet priser verden over, og mange er blitt vist på fjernsyn.

– I dag er det bare en håndfull universiteter i Europa som tilbyr undervisning i visuell antropologi på høyt nivå, og Tromsø er ett av dem, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

– Å legge ned studiet i visuell antropologi vil nok se bra ut på Universitetets budsjett i første omgang, men det vil være en stor feiltakelse, som trolig må bygge på manglende kunnskap om hva dette miljøet har betydd og fortsatt betyr.

Miljøet på UiT er sterkt knyttet til Afrika, og medvirker og er pådrivere for opprettelse av studiesteder i tre afrikanske land, inkludert aktuelle Mali, med støtte fra Norad. Dette arbeidet ramler selvsagt som et korthus ved nedleggelse i Tromsø.

Protester fra alle verdenshjørner

Protestene mot innstillingen om nedleggelse lot ikke akkurat vente på seg: På Facebook har 800 mennesker fra svært mange land sendt inn bilder av seg selv for å protestere. Hundrevis har dessuten signert oppropet.

På et kontor i Breivika sitter professor Lisbet Holtedahl, høyt respektert innenfor sitt fag – og en sann pionér. Hun var UiTs aller første studentrepresentant og hun var den første ved Universitetet i Tromsø som tok en magistergrad. Enda viktigere for Tromsø og fagmiljøene var imidlertid hennes svært innovative tanker om antropologien tilbake på 1970-tallet.

Holtedahl mente at filmkameraet ikke bare gir svært gode forutsetninger for forskningsformidling, men at kameraet er et sterkt virkemiddel for bedre forskning i felten.

– Bort med distansen, vær ydmyk, kom nært på folk. Og dialog. Antropologens oppgave er å gi andre en stemme, og da må du bidra og delta med deg selv. Du kan ikke forstå andre mennesker og deres liv uten at de forstår deg, sier hun.

Startet på 1980-tallet

På 1980-tallet sørget hun, sammen med flere engasjerte kolleger, for workshops for dem som interesserte seg for å bruke film i antropologisk forskning. Det skulle gå flere år og mye motstand å få et eget studietilbud på beina.

Men det gikk til slutt. Nok nøkkelpersoner forsto at Lisbet Holtedals pionertanker falt perfekt sammen med UiTs visjon om å se utover seg selv. Metoden var omstridt, ikke minst innenfor antropologien.

Men en klok strategi og noen smarte trekk, ikke minst fra Svein Jentoft, Jens Ivar Nergaard, Øyvind Norderval og Jon Schackt, sørget for at studietilbudet omsider ble realisert i 1997.

Inspirert av Tromsø

En rekke prestisjetunge universiteter i USA og Storbritannia, som Harvard, Stanford og Manchester, inspireres av hva som er gjort og gjøres i Tromsø. Søken etter innsikt i andre mennesker og grupper, enten de er her i Nord-Norge, i Afrika eller Asia.

Og deling av innsikt på et språk vi mottakere forstår. Innsikt har aldri skadet noen. Dialog på tvers av kulturer og forståelse av andre mennesker har ofte den hyggelige bieffekten at den bidrar til økt toleranse og bygging av broer.

I dag vedtar altså instituttstyret at Lisbet Holtedahls livsverk – mer enn 40 års arbeid – skal knipses bort. Mangel på penger blir brukt som argument, men det rister de fleste på hodet av der borte.

Blir ikke hørt

De har kommet med konkrete forslag til hvordan de kan øke inntjeningen for å hente inn midlene som mangler, men de sier de ikke blir hørt.

– Viljen til løsning synes ikke å være til stede, sier Holtedahl.

Det handler om prioritering. Skulle man gått etter kostnadskrevende studier, kunne man lagt ned medisinerstudiet. Det gjøres selvsagt ikke.

I et ferskt intervju med studentavisa Utropia viser instituttleder Gørill Nilsen til et helt spesielt dokument. Dokumentet er skrevet av en høyst kompetent arbeidsgruppe som høsten 2010 gjorde undersøkelser for å anbefale framtidig virksomhet på dette fakultetet.

Nilsen oppfordrer i artikkelen til å lete det opp på UiTs hjemmesider, så jeg tok henne på ordet i går. Jeg fant følgende anbefaling fra arbeidsgruppa om Visuelle kulturstudier: «Ut fra studenttallet er det svært høy poengproduksjon på mastergradsprogrammet i visuelle kulturstudier. Dette skyldes svært god gjennomstrømning

LES UTDYPENDE SVAR FRA NILSEN HER: – Må forholde oss til bestillingen

Anbefales videreført

Dessuten sies det at «programmet har stabil og god rekruttering. Det er klart grunnlag for et studiemiljø. Ut fra UiT’s internasjonaliseringsstrategi er programmet viktig. Programmet anbefales videreført i sin nåværende form.»

Det kreves ikke mange vekttallene for å forstå at dagens sannsynlige vedtak er en gal avgjørelse.

– Studieprogrammet er – for å tale tidens sjargong – en merkevare og en identitetsmarkør som Universitetet i Tromsø ikke har råd til å miste. Det nyter internasjonal respekt, bidrar til internasjonalisering av studentmiljøet, formidler kunnskap om andres liv på forbilledlige måter, og er med på å bygge opp solid akademisk kompetanse i sør, mener Eva Joly.

Med påsken i sikte må det være greit å minne om fjellvettregel nummer 8: «Vend i tide – det er ingen skam å snu.» Så slipper man i hvert fall å grave seg ned senere.

Det kreves ikke mange vekttallene for å forstå at dagens sannsynlige vedtak er en gal avgjørelse.

Artikkeltags