Kvensk - fullt og helt?

Nordreisa kommune ønsker å være et fyrtårn for kvenene i Troms. Politikerne nekter imidlertid å innføre skilting på Kvensk. De lar rektorene nedprioritere finskundervisningen, og på fredag skal de drøfte kutt i kulturskolen.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Det er vanskelig å få øye på de lange linjene i kommunens kvensatsing. Vi finner den først og fremst i festtaler, og søknader om økonomiske bidrag fra staten.

Kvenene har fått status som nasjonal minoritet, og staten har gitt en klar marsjordre. Kvensk språk og kultur skal revitaliseres.

Under Baaskifestivalen i forrige uke gjorde stassekretær Raimo Valle i Arbeids- og Inkluderingsdepartemntet det klart at staten ikke kan påta seg noe totalansvar for revitaliseringsprosjektet. Staten kan sørge for gode rammevilkår, men initiativene må komme fra grasrota.

– En forutsetning for å lykkes er kvenene aktivt dyrker sitt språk og sin kultur, sa Valle, og la til at det må finnes en slik aktiv innsats før den kan bli aktuelt å reise store bygg.

Det er et slikt bygg politikerne i Nordreisa ønsker seg. Halti 2, siste trinn på bygget som er reist ved bredden av Reisaelva, og som nå rommer bibliotek og næringshage.

I vinter ble Halti kvenkultursenter etablert som et interkommunalt selskap. Troms fylkeskommune og Nord-Troms kommunene – minus Skjervøy er med som eiere. Til høsten skal det tilsettes daglig leder, og senteret skal deretter bli en motor for satsingen og revitaliseringsprosjektet i Nordfylket. Samtidig etableres det språksenter og et mangfoldsprosjekt i Storfjord.

Det er nå tvingende nødvendig at Nordreisa beskikker sitt hus. Dersom kommunen virkelig ønsker å påta seg en rolle i revitaliseringsarbeidet, må man sørge for at prosjektet blir forankret i alle deler av kommunens virksomhet.

Det må være en selvfølge at man skilter på kvensk. Finsk/kvensk må ha en høy status og prioritet i skolene. Og kulturskolen, som er en av de aller viktigste bærebjelkene for å kunne videreføre språk og kultur, må holdes i orden.

Revitaliseringsprosjektet handler om å gjenoppbygge språk og identitet. I Nordreisa møttes de tre folkegruppene, og inntil statens fornorskningspolitikk la en klam hand over samkvemmet, var flerkulturheten en styrke og drivkraft for innovasjon og samfunnsbygging. I dag preges regionen fortsatt av lavt utdanningsnivå, og høy arbeidsledighet. Mange mener det er en direkte konsekvens undertrykking gjennom generasjoner.

Øst for riksgrensen pågår det et liknende revitaliseringsprosjekt. Kommuner på svensk og finsk side i Tornedalen har engasjert seg i arbeidet med å ta vare på språk og kultur knyttet til Meänkieli, sein svensk-finske varianten av kvensk.

I en reportasje her i avisa nylig fortalte Pajalas kommunalråd Bengt Niska om hvordan kultursatsingen hadde bidratt til å styrke innbyggernes kollektive selvbilde. Han vokste selv opp med Meänkieli, men møtte en helsvensk skole.

– Vårt eget språk hadde ingen verdi. Kulturen var verdiløs. Da kunne vel heller ikke jeg duge til noe. Denne innstillingen har endret seg radikalt, og vi står nå langt bedre rustet til å møte framtida, sa Niska.

Artikkeltags