Gå til sidens hovedinnhold

Klarsyn, løgner og politikk

Artikkelen er over 13 år gammel

Arbeiderpartiet hadde to markerte kvinnelige politikere med innvandrerbakgrunn. Nå er både Manuela Ramin-Osmundsen og Saera Khan ute.

Det er noen forskjeller mellom de to, blant annet fordi utgangspunktet for statsrådens sak var surr i embetsførselen. Men likhetene er mer slående. En minister kunne nok blitt sittende til tross for utidig innblanding i utnevnelsen av barneombud og en stortingsrepresentant kan ringe spådamer uten at det får konsekvenser for nominasjonen. Og kanskje kunne vi også tolerert skattesurr på stabburet til en Senterparti-leder. Det er løgnene som ikke tåles.

I utgangspunktet var Saera Khans skyhøye telefonregning et like stort problem for stortingspresident Jagland som for henne selv. På samme måte som i pensjonssaken var det manglende kontroll og meningsløse huller i regelverket, for hvorfor i alle dager fjernet Stortinget for to år siden den øvre grensen for hvor høye telefonregninger representantene kunne få dekket?

Og både den menige representanten og presidenten må ha moral og fornuft nok til å skjønne at høye private regninger ikke skal sendes til skattebetalerne.

Hadde begge tatt affære, kunne saken fortsatt endt som en bagatell. Saera Khan kunne gjort opp for seg, og hvem hun ringer til kunne forblitt en privatsak. Stortingsrepresentanten søkte sannhet til 30 kroner minuttet, men selv manglet hun ethvert klarsyn og fortalte løgner.

Først var det familien i utlandet som var så dyr, og det virket jo tilforlatelig? Så hadde hun plutselig en kjæreste i innsatsstyrken i Afghanistan som bare kunne nås på rådyr satellitttelefon. Da Forsvaret stusset på opplysningene fordi de ikke harmonerte med deres sikkerhetssystemer, fortalte stortingsrepresentanten at kjæresten var britisk.

Da også dette ble dementert, krøp Saera Khan til korset og innrømmet at det var en kolossal bruk av spåtelefontjenester som var hovedforklaringen på de gigantiske telefonregningene. Men den sannheten kom for seint.

Denne saken handler ikke om at vi krever politikere som er perfekte mennesker som aldri gjør feil eller dumme ting. Også denne saken startet med relativt bagatellmessige private forhold. Problemet var at hovedaktøren selv lot det ese ut av det private rommet.

I stedet for å la private telefonutgifter være en privat sak, sendte Saera Khan regningen til oss andre. Så løy hun om det helt til hun ble avslørt. At dette måtte føre til politisk fall, trenger du ikke være spådame for å se.

Det er likevel trist å være vitne til at politikere roter ting til for seg selv på denne måten. Og det er underlig at dette må skje gang på gang på gang. Politikere som ikke har nok klarsyn til å forstå at man ikke skal lyve, sitter på oppsigelse.