<i>Jeg synes vi skal være svært forsiktig med å utpeke barn til mobbeofre og tapere straks de møter en hump i livet</i>

MOBBETROLL: Her ser vi tre av dommerne under årets sesong av talentkonkurransen «Norske talenter». Ved første øyekast kan de se temmelig dustete og ufarlig ut, men straks de slipper til på TV er de et trehodet satantroll som er en trussel mot barn, og det i så stor grad at både psykologer, sosionomer og FN bør kobles inn. Minst!

MOBBETROLL: Her ser vi tre av dommerne under årets sesong av talentkonkurransen «Norske talenter». Ved første øyekast kan de se temmelig dustete og ufarlig ut, men straks de slipper til på TV er de et trehodet satantroll som er en trussel mot barn, og det i så stor grad at både psykologer, sosionomer og FN bør kobles inn. Minst! Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Egon Holstad er ikke helt enig med bekymrede psykologers syn på TV-programmet «Norske talenter»

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Kommentar Norske underholdningsprogram med barn som publikum er ganske så uskyldige sammenlignet med masse andre land i verden det er naturlig å sammenligne oss med. Vi er i det hele tatt ganske så ordentlige av oss her på berget.

Og vi har vært enda mer ordentlige, for eksempel i tiden da vi bare hadde én TV-kanal og vi som var barn satt pal og så det som flakket over skjermen klokka 18. Det eneste kriteriet var at det var bilder i bevegelse på skjermen.

Det var mye sanseløst ræva tsjekkisk animasjon og det skortet heller ikke på egenproduserte NRK-programmer som var så velmenende og oppdragelsesfikserte at man avslørte det som crap før man hadde bikket et tosifret antall år på baken. Men psykologer og sosionomer var bekymret for oss åkkesom.

Jeg husker i fleng:

* Professor Balthazar, han lille kroatiske, eller jugoslaviske, tassen som dro rundt og fikset opp i problemene ved å helle noen dråper på dem, eller hvordan det var. I ettertid fikk jeg vite at det hadde vært en het debatt blant forskere om barn hadde godt av å se en slik enkel og fjern løsning av problemer. Man kan jo bare tenke seg skadevirkningene.

* KLMs Trond Kirkvaag parodierte «Fjernsynskjøkkenet» og laget ketchup ved å slå på hundrevis av tomater med en diger trehammer. Slikt kunne barn ta skade av, og man kunne miste respekten for mat. Vi ble en hel generasjon - minst - med et skrudd forhold til tomater.

* Collargol.Denne uberegnelige bjørnen med de lyseblå psykopatøynene uten pupiller, som sang i dur og moll og var så uheldig å ramle gjennom isen på slutten av en episode en ulykksalig fredag, og som dermed tvang norske barn til å vente en hel uke for å vite hvordan det gikk med ham. Psykologer og spesialpedagoger ringte inn til NRK og de skrev avisinnlegg. Neste episode måtte vises pronto. Dette kom aldri til å gå bra for alle norske barn som så Barne-TV. Det gikk bra. Med både barna og den psycho bjørnen. De fleste av dem iallfall. De resterende sliter den dag i dag med senskadene, over førti år etter. Mange av dem kan fortsatt høret det dur- og mollstemte bjørnehylet til skuespiller Rigmor Lange, den ansvarsløse møkkakjerringa som ga norsk stemme til Collargol.

Og slik kunne jeg fortsatt. Nå hagler advarslene igjen. Denne gang (igjen) er det barn som ser på, men i all hovedsak de som deltar i talentkonkurransen «Norske talenter» på TV2.

Etter at en 11-åring sist helg ble utstemt av den onde heksa Mia Gundersen, under en fremføring av en Edith Piaf-låt, har det gått hett for seg i sosiale og tradisjonelle medier. Dette er mobbing, dette skaper tapere, dette er utnytting av barn for voksnes forlystelse og det danner gale holdninger for hele kostebinderiet. Det er ikke måte på hvor skadelig det er.

Nå har jeg sjelden behov for å forsvare underholdningsprogrammene til TV2, og særdeleshet ikke de som på et eller annet vis har musikalsk innhold. Jeg har fortsatt traumer av kanalens Spellemannpris-sendinger.

Det er derimot en lang vei fra dette til å mene at programmene deres i dypt alvor er skadelige for så vel deltagere som seere. Jeg synes vi skal være svært forsiktig med å utpeke barn til mobbeofre og tapere straks de møter en hump i livet, enten det skjer på TV eller ikke.

Willy Tore Mørch, professor i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø, er en av de som i media har rettet en advarende pekefinger mot programmet. Mørch er en klok mann man ofte skal lytte til. Ikke minst er det viktig at barn har en voksen til stadig å kjempe kampene for dem, som de selv ikke er i stand til å ta.

Når han likevel tar til orde for å innføre 16-års aldersgrense for deltagelse i «Norske talenter», av hensyn til barna, føler jeg at vi glemmer litt av hva det egentlig er vi snakker om her, nemlig et underholdningsprogram der deltagerne skal imponere publikum og dommere med et eller annet talent.

Vi kan ikke sy alle barn inn i bobleplast og hjelm helt til de er myndige heller. Og når barnepsykolog Kerstin Söderström i VG viser til FNs konvensjon om barns rettigheter for å understreke alvoret i overgrepene barna i «Norske talenter» blir utsatt for, mister i hvert fall jeg tak i hele debatten og dimensjonen den blir tillagt.

Med en slik retorikk er det således fristende å dra fram flyktningleirer i Syria, men vi kan heller holde oss til vårt eget land, for også her på berget er det nok av barn som i mye større grad trenger beskyttelse og noen som taler deres sak enn noen ulykkelige barn som blir stemt ut av en talentkonkurranse.

Følg Egon på Twitter

Vi kan ikke sy alle barn inn i bobleplast og hjelm helt til de er myndige

Artikkeltags