Hva er det de gjør?

Artikkelen er over 6 år gammel

- Usmakelig provokasjon av byråd Jonas Stein, mener kulturredaktør Lasse Jangås.

DEL

Kommentar Byrådet i Tromsø har nå satt seg selv i ei klemme som også smerter mange andre. Og det på en nærmest imponerende klosset måte.

Dessverre er det lite annet som imponerer her.

For første gang siden Tromsø og Gaza ble vennskapsbyer i 2001 kommer ordføreren i Gaza til Tromsø, invitert av ordføreren her. Samtidig kommer altså den israelske ambassadøren til byen. På meget kort varsel – faktisk uten at det en gang er registrert i kommunens postliste.

LES MER: – Vi er provoserte

Og det forferdelige paradokset er altså at:

* det er byråd Jonas Stein som håndterer vennskapsbysaker i Tromsø kommune.

* og det er byråd Jonas Stein som nå har invitert den israelske ambassadøren til Tromsø.

Hadde vært noen andre som hadde gjort dette, en forening, noen privatpersoner eller et politisk organisasjon – da kunne vi kalt det både dumt, umusikalsk eller ubetenksomt.

Når byråd Jonas Stein gjør det blir det en usmakelig provokasjon.

I november – da vennskapsbyen Gaza nok en gang ble bombet sønder og sammen – deltok hundrevis av mennesker i en markering her i Tromsø. Mange følte for å si ifra, det var sivile venner som ble rammet. Drept.

Da var byråd Jonas Stein svært tydelig på at Tromsø kommune ikke skulle ha noen offisiell holdning.

– Vi ønsker ikke å ta politisk side i en pågående militær konflikt. Vi driver ikke med utenrikspolitikk, men er opptatt av å styre Tromsø kommune, sa Stein den gangen.

Men det Jonas Stein gjør nå, er nettopp å drive utenrikspolitikk. På mange måter har han nå, nærmest på egen hånd, dratt konflikten til Tromsø.

Riktignok sier han selv at årsaken til ambassadørinvitasjonen er et kunstnerisk innhold under filmfestivalen, men du skal lete godt for å finne noen som tror på det.

I Tromsø oppholder det seg nå flere gjester fra Gaza, ikke bare ordføreren. Helt spesielt må det være for Reham Al Ghazali, en ung kvinnelig filmskaper på 22 år, som først ble invitert hit i fjor sommer. Da nektet norske myndigheter henne visum fordi Norge var redd for at hun ikke ville forlate landet igjen.

Nå har hun omsider fått visum og er på plass. Og mens vi her i trygge Tromsø har diskutert bompengeavgifter, har hun i mellomtiden opplevd at okkupasjonsmakten Israel har rukket å bombe i hjel mange av hennes egne.

Og nå altså at kommunen hun er gjest i har invitert Israels ambassadør til byen samtidig med hennes og de andres besøk.

Dette er ikke et slag, men ei spyttklyse i ansiktet deres.

Svært mange i Tromsø har engasjert seg for sivilbefolkningen i Gaza – vennene våre, altså. Proteseverkstedet der nede har mottatt sjenerøse gaver fra mennesker her som bryr seg. Direktøren fra proteseverkstedet er også her og skal møte sine venner i Tromsø, sammen med ordføreren i Gaza i et åpent møte mandag.

Mange tromsøværinger føler seg derfor svært ubekvemme med timingen for ambassadørbesøket. Den er ikke spesielt morsom for TIFF heller. Martha Otte har gjort en fenomenal jobb med å gjøre festivalen viktigere og viktigere, mer og mer relevant. Også i år. Så kommer altså dette. Otte er riktignok klok nok til å si at dette får kommunen ordne opp i selv, og går videre. Noe annet kan hun ikke gjøre, ambassadøren er ikke hennes gjest. Hun har bedt ham om å kjøpe sine egne billetter.

For hun har jo slett ikke bedt om dette. For hvem har bedt om dette, annet enn Jonas Stein?

Resultatet så langt er altså en mengde provoserte mennesker, i tillegg til at TIFF er satt i lei forlegenhet.

Forlegenhet bør også byrådet befinne seg i. For hvem kan nå begripe hva kommunen vil? Eller: Hvem vil hva? Vil ordføreren være venn, men ikke byrådet som steller med vennskapsbyspørsmål? Er dette klarert av byrådsleder Hilmarsen?

Vil i det hele tatt byrådet ha Gaza som vennskapsby? I så fall sender det ut et uforståelig signal ved å invitere den israelske ambassadøren akkurat nå. Det er i så måte en merkelig måte å vise sitt vennskap på. Jeg forstår det ikke.

Vi pleier nemlig ikke holde på sånn i Tromsø. Her spytter vi ikke på vennene våre.

LES MER: – Utrolig uhøflig

Byrådet i Tromsø har nå satt seg selv i ei klemme som også smerter mange andre.

Artikkeltags