Gå til sidens hovedinnhold

Glem Nordpolen

Artikkelen er over 13 år gammel

Det er revnende likegyldig for Norge at russerne plantet flagget i havbunnen under Nordpolen.

Det er like greit å så fast med bred penn. Vi er ikke er en del av et kappløp på verdens tak. Men etter den spektakulære russiske ferden vil ikke ulmebrannen om at Norge må «svare» dø hen.

Det bør den. Norske sokkelkrav slutter i god tid før polpunktet, på 84 grader og 41 minutter nord for å være presis. Det er ikke engang så langt nord som polarheltene Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen kom. 14. april 1895 vende de skiene mot sør på 86 grader, 14 minutter nord.

Skulle Norge svare russerne med å forlenge sokkelkravet dit? Selvsagt ikke. Det ville bety like lite som russernes ubåtferd.

Hvem som skal eie sokkelen i nord avgjøres av jurister, geologer og geofysikere, i en sivilisert plan i FN-regi – klinisk fri for brusende nasjonalfølelser, men med permer fulle av vitenskapsdata fra Norge, Russland og andre kyststater som fremmer krav om eiendomsrett.

For Norge er sokkelkravet lengst nord temmelig marginal. For oss er Svalbard mye viktigere.

Skulle Jens Stoltenberg komme på tanken å plante et flagg, kunne han danne en flaggborg i rødt, hvitt og blått i havet rundt Svalbard.

Det er en ubehagelig sannhet for norsk UD at fiskevernsonen rundt Svalbard er under press. Jeg mener Norge står trygt juridisk, men vi må vokte oss for å overse presset mot det norske regimet.

Svalbardtraktaten sikrer Norge full suverenitet, eller som det heter i artikkel 1: «De høie kontraherende parter er enig om å anerkjenne under de vilkår som er fastsatt i nærværende traktat Norges fulle og uinnskrenkede høihetsrett over Spitsbergenøgruppen».

Problemet er at andre land ser seg tjent med å tolke bisetningen «under de vilkår som er fastsatt i nærværende traktat» annerledes enn Norge. Kravet er, litt upresist, at likhetsprinsippet på land og de nære kystfarvann, skal gjelde helt ut til 200 mils grensen.

Det betyr blant annet lik rett til å bore etter olje og gass.

Russland på sin side liker egentlig ikke at Svalbard er en del av Norge i det hele tatt.

Etter krigen sa utenriksminister i Sovjetunionen, Jacheslav Molotov, til sin kollega Trygve Lie at norsk suverenitet over Svalbard ikke var akseptabelt. Han ønsket samstyre mellom Norge og Russland.

Slik gikk det ikke, men russerne har aldri slått seg helt til ro med at Norge har suverenitet.

Og det er under ett år siden Norge og Jonas Gahr Støre ble tatt på sengen av et britisk, hemmelig møte om Svalbard.

Det viser at Norge kan stå ubehagelig alene hvis Svalbard settes på spissen i nær framtid.

Dette bør bekymre. Ikke et russisk show med orkester, tårer og jubel for Artur Tsjilingarov, lederen av dykket ned til 4.261 meters dyp på Nordpolen. Like lite som russerne lå våkne da Fridtjof Nansen vendte hjem til Vardø 13. august 1896.

Vår nordfront går på 78 grader nord. Plant flaggene her, og glem Nordpolen.