En stemme til jerven

Artikkelen er over 8 år gammel

Narvikværingen Hans Gundersen er en tålmodig sjel. De siste tre årene har han bakset seg gjennom skredskavler i Vidrekfjellet, trosset søvnmangel i trange kamuflasjetelt Ofoten på tvers og sittet på post med sovende bein mens han nistirret på elgkadavre.

DEL

Alt for å gi oss et sjeldent innblikk i jervens hverdagsliv. Det fikk vi tirsdag på NRK. Det ble en givende time i nordnorsk natur, der en kunnskapsrik Gundersen viste oss at jerven til hverdags pusler med alt annet enn sauedrap. Vi fikk blant annet følge en tispe med to valper ut av hiet, lekende i snøen og på kadaverjakt med kråkene sommerstid.

Så kom høsten.

– Ikke min favorittid, sa Gundersens kommentarstemme da lisensjakta startet.

Etterpå var det bare én jervevalp. Den hadde ikke gjort mer ugagn her i verden enn å bli født.

Kanskje ble det felt noen tårer foran flatskjermene. Men valpen fikk en verdig død. Alternativet kunne vært en bedøvelsespil i hekken etter en panisk helikopterjakt, rask sjekk av kjønn og alder og avliving. Eller å bli plukket ut av hiet og få en kule i skallen. I Troms og Finnmark er det gitt fellingstillatelse på 26 jerv. Om tre dager er jakta over. Så langt er bare seks felt. Den siste, en stor hann på 17 kilo, ble skutt i Porsanger i går. Hvor mange jerv som blir felt på overtid gjennom helikopterjakt og hiuttak på senvinteren avgjør Direktoratet for naturforvaltning senere.

Dyrevernerne stiller et betimelig spørsmål: Kan det virkelig være så mye jerv når jegerne ikke treffer på flere? For øvrig har det vært merkelig stille rundt et til dels oppsiktsvekkende antall fellingstillatelser i Nordland, Troms og Finnmark. Altfor få tør stille dumme spørsmål. Altfor få våger å antyde at rovdyr også kan gjøre nytte for seg i naturen. Rovdyrlobbyen i Nord-Norge er for å si det mildt beskjeden i størrelse.

I realiteten har vi skaffet oss en rovdyrpolitikk der det ikke er rom for å se naturen i sammenheng. Dyktige fagfolk hos Fylkesmannen er redusert til sekretærer. Forskerne har liten innflytelse utover å bidra med bedre måter å telle rovdyr. Vi samarbeider ikke med Sverige om vår felles bjørnestamme. I Øst-Finnmark har elgbestanden eksplodert fordi rovdyrene ikke holder den i sjakk. Og jerven er en åtseleter som tvinges til å spise sau når gaupestammen er for liten til å sørge for åtsler.

Rovdyrnemnda er oppnevnte politikere fra fylkestingene og Sametinget. Flinke folk, alle sammen. Men de er nå engang politikere, og når de setter seg ned for å avgjøre hvor mange dyr som skal felles er deres mål å gjøre de som har valgt dem tilfreds. Jerven har ikke stemmerett.

Artikkeltags