Dumskapens arnested

ARNESTED: I årevis har bygningsmasse forfalt på grunn av manglende vedlikehold, som her Alfheim svømmehall. Svaret er ikke å kvitte seg med dem og så liksom være kvitt problemet. Det er ran av fellesskapsinteresser, skriver vår kommentator.

ARNESTED: I årevis har bygningsmasse forfalt på grunn av manglende vedlikehold, som her Alfheim svømmehall. Svaret er ikke å kvitte seg med dem og så liksom være kvitt problemet. Det er ran av fellesskapsinteresser, skriver vår kommentator. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Folket mister eiendomsretten og får ikke lengre innsyn i hva som skjer med vårt felle eie grunnet privatiseringskåtskap, skriver redaktør Marit Rein.

DEL

Kommentar Skikkelig fortærende, er det, å måtte flikke og mekke på gamle, forfalne bygg. Vi hater å gå løs på tilårskommen mainnskit, når vi egentlig burde bygd nytt. Og har lyst på noe nytt. Og ikke råd til noen av delene.

Omtrent sånn tenkte de kanskje, politikerne, da de kom på den lyse ideen å gi vekk alt fellesskapet eier og har, til aksjeselskapet Arnestedet. Målet er å tjene penger.

Tromsø kommune eier 380.000 kvadratmeter med bygg. Store verdier, men også mye elendig kvalitet. Og nettopp disse fysiske bygningene vi alltid må forholde oss til, blir den daglige påminning om armoda. De blir symbolene på oppgitthet, eller gi-fan-holdningen, enten det heter Sommerlyst skole eller Alfheim svømmehall, eller Kulturhuset med sitt slitne ytre.

Utslitte kommunale boliger, skoler, barnehager, kirker og svømmehaller, som i årevis har fått forfalle, blir samtaletema, irritasjonsmoment og i noen tilfeller helsefarlige og en plage.

Så har vi de seinere årene heldigvis fått noen nye kommunale bygg, så den fysiske tilstandsrapporten er ikke like helsvart over alt. Men det er dystert å tenke på at det, heller ikke for disse, knapt finnes penger til vedlikehold. Men snart er vi kvitt problemet?

Frp og Høyre overtok en kommune med store uløste oppgaver. Og dårlig råd. På alle områder. Ikke bare når det gjelder bygningsmassen vi eier (ja for her snakker vi virkelig om litt ditt), men også tjenestene som skal ytes overfor befolkningen, lider under pengemangel.

Og politikere må prioritere og deretter handle, og slik vi nå har fått det med styre og stell i Tromsø, har handlekrafta vært laber og praten tilsvarende høylytt, spesielt om å sette vekk ting. Kvitte oss med!

Det vi ikke selv makter med, enten det handler om tjenesteproduksjon eller byggforvaltning; la andre overta! Privatisèr! Om så gi vekk.

Privatiseringskåtskapen, nylig avløst av blankofullmakten om å konkurranseutsette alt det som borgerlige politikerhjerter måtte begjære, er ei sterk drift i Tromsø for tiden. Men foreløpig er det tilsynelatende bare drifter, som hittil har framstått som førpubertal tukling, uten et eneste konkret resultat. Mye hyl og skrik, store ord og oiing, som vi sier litt lenger sør.

Men puberteten er som kjent en opprivende livsfase hvor mange gjør dumme ting de angrer på seinere i livet. Å kvitte seg med det du eier og har, er en vanlig manøver for kortsiktig lykke eller løsning av akutte problemer, men er ikke særlig gjennomtenkt.

Samtidig står vi overfor det faktum at det mest sannsynlig kommer til å skje.

Arnestedet Eiendom AS er etablert og byrådets plan er at det skal tilføres kommunale eiendommer i hundremillionersklassen. Når eiendommene blir overført til dette selskapet, er de i praksis ute av kommunen. Et AS skal styres etter aksjeloven. Og vi, folket, som opprinnelig eide verdiene, får ikke lenger innsyn i eller kan bestemme over hva som skal skje.

Målet er selvsagt å tjene penger, men så langt har ikke byrådet dokumentert inntektene av manøvren.

Dersom dette blir prisen vi må betale for kortsiktig å løse problemet med alle bygningstekniske og forvaltningsmessige utfordringer, er det et ran fra fellesskapet.

Aldri har vi som innbyggere i Tromsø kommune vært fattigere ved at vi verken eier gård eller grunn lenger.

PS. Arnestedet er for øvrig stedet der branner starter.

Puberteten er som kjent en opprivende livsfase hvor mange gjør dumme ting de angrer på seinere i livet. Å kvitte seg med det du eier og har, er en vanlig manøver for kortsiktig lykke eller løsning av akutte problemer, men ikke særlig gjennomtenkt.

Artikkeltags