Dråper fra departementet

Artikkelen er over 12 år gammel

Midt i tsunamien av lekkasjer fra kulturministerens kontor, duppet en tilsynelatende uskyldig omfordeling av pressestøtte.

DEL

Den kvenske avisa Ruijan Kaiku («Klangen fra Finnmark») mister pressestøtten, og skal bli en forvaltningssak under Norsk kulturråd. Det var vanskelig å si om det skulle være en gladsak. Lekkasjer er jo helst det. Redaktør Liisa Koivulehto klaget for sikkerhets skyld sin nød, det skal man jo gjøre uansett resultatet av et statsbudsjett.

Men de økonomiske konsekvensene er ikke gitt. Riktignok mister Ruijan Kaiku kompensasjon for økte portoutgifter ved at deres bevillinger ikke lenger defineres som pressestøtte, men 600 eksemplarer er tross alt ikke rare opplaget å betale porto for. Det ville være oppsiktsvekkende om ikke Ruijan Kaiku får til smør på brødet uansett. Norge har lenge hatt Europarådet på nakken for vår neglisjering av minoritetsspråkene, spesielt kvensk.

Koivulehto burde ha andre bekymringer enn porto. Dette handler mer om prinsipper. Finnes det en god grunn til at de samiske avisene Sagat og Min Aigi skal finansieres gjennom pressestøtte, mens Ruijan Kaiku blir skjøvet over til Norsk kulturråd? Det kan vanskelig oppfattes som annet enn en nedgradering av sistnevnte, en antydning om at Ruijan Kaiku bør være et sært menighetsblad for kvensktalende med mer grammatikk enn journalistikk. Slik mister avisa mye av sin uavhengighet. Det er departementet og Norsk kulturråd som forvalter de fleste kvenske sakene, og bevillingene avgjør kvenkulturens skjebne. Ut fra et resonnement om at man ikke biter hånden som gir mat, bør kvenene være svært bekymret for sitt talerør.

Det bor rundt 30.000 kvener i Norge. Ifølge offisiell statistikk kan bare 300 lese og skrive kvensk, noe som akkurat tilsvarer salgstallet til det kvenske juleheftet Kapteinin Joulut 2005.

For øvrig kan de kose seg med ti minutter finsksending ukentlig og månedsavisa Ruijan Kaiku, etter at finskforbundets avis Uuskveeni gikk inn i 2002. Det blir ikke rare praktiseringen av språket.

Om grammatisk korrekt kvensk er sjelden vare, er det ingen grunn til umiddelbar panikk. Langt flere behersker finsk. Og det gir tilstrekkelig grunnlag til å stave seg gjennom Kapteinens Jul. Og Ruijan Kaiku. Etter at finsk ble innført som andrespråk i de tre nordligste fylkene, har det blitt valgt av like mange elever som har samisk som førstespråk. Da Universitetet i Tromsø omsider fikk et studie i kvensk språk og kultur, passerte det på kort tid engelsk, fransk og russisk og ble det mest populære språkstudiet.

Kvenene trenger et talerør mer enn noensinne. Nå etableres Hålogalandseiendommen, og fremtiden til kvenske kjerneområder som Storfjord og Reisadalen besegles. Dette angår en del av befolkningen som har ryddet jord og brukt naturen siden 1700-tallet, de har gitt store bidrag til byggeskikk og jordbruk i landsdelen og satt varige spor. I Finnmark satt de på gjerdet gjennom hele prosessen, og er dermed ikke representert i Finnmarkseiendommen. Nå bør Norske Kveners Forbund vite bedre. Men da trenger de et godt politisk apparat. Og de trenger medier. Ruijan Kaiku har en drøm om å bli ukeavis. Det er langt frem. Da redaktør, journalist og annonsekonsulent Koivulehto brakk foten, kom den ikke ut på to måneder.

Da Høgskolen i Finnmark ble etablert, forsto ikke rektoren hva de skulle med finsk. Han ville ha fransk. Finsk- og kvensktalende har opplevd til dels skamløs diskriminering langt inn i vår tid. De har aldri maktet å stable på beina store politiske personligheter som Ole Henrik Magga, noen som reiste seg og sa fra. Men vi kan kanskje håpe på en Mikael Niemi. Først snudde han skammen over eget opphav til stolthet med suksessromanen «Populærmusikk fra Vittula». Nå har han skrevet «Mannen som dog som en lax», hvor store deler av dialogen føres på menkieli, eller tornedalsfinsk. Den tidligere folkeskolelærer Martin Udde er menkieli-motstander på sin hals. Det er «ikke et ekte språk», mener Udde, og vil helst være en del av storsamfunnet i stedet for en sær finskspråklig svenske. Niemi myrder Udde i boka.

Artikkeltags