Dømt.com

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

- Det er unektelig noe kvalmende over meningskappløpet som har funnet sted i nettmediene, skriver sjefredaktør Anders Opdahl i dagens kommentar.

DEL

Kommentar Sjelden har vi opplevd sosiale mediebølger lik den vi har sett gjennom helga. Roger Ingebrigtsen gikk av som statssekretær og trakk seg fra stortingsnominasjonen. En beslutning Aps partisekretær Raymond Johansen var helt enig i. I praksis betyr det at Ingebrigtsen ikke hadde noe valg. Likevel hylles den avgåtte på Facebook, Twitter og nettaviser; han viser åpenhet, han tar ansvar og han er offer i et skittent spill mot mørke krefter i Ap.

Ingen skal ta fra Ingebrigtsen det faktum at han har møtt saken offensivt. Han har gitt intervjuer til aviser og nettaviser, han har skrevet brev, og han har vært på direktesendt fjernsyn. Mer effektiv krisehåndtering enn den Roger Ingebrigtsen har utøvd gjennom helga, skal du leite lenge etter. Problemet er bare at den håndterer utelukkende hans egen krise. Kvinnen som har varslet, omfattes ikke. At saken seiler opp rett før nominasjonsmøtet er ikke tilfeldig. Her har folkedomstolen helt rett. Bristen oppstår i den massive og umiddelbare erklæringen av «drittpakke». Uten forbehold tegnes det et bilde av en vellykket aksjon som med kynisk presisjon knekte politikeren som ble for sterk. Muligheten for at det faktisk er alvoret i saken - det seksuelle forholdet - som har fått kvinnen til å ta kontakt med Arbeiderpartiets ledelse - før han ble slått til stortingsmann - levnes ikke en tanke. Det foreligger ikke informasjon som kan utelukke dette, men det utelukkes likevel. Det sender unektelig noen uheldige signaler til andre som bærer på vanskelige opplevelser.

En absolutt sannhet i denne saken foreligger ikke, og kanskje får vi den aldri. Men det er en realitet at Ingebrigtsen trakk seg. Det vet vi henger sammen med relasjonens karakter, ikke hvor mange «likes» innrømmelsen siden har resultert i på Facebook.

Sølet er komplett når saken unektelig også har partipolitiske dimensjoner. At det er fløyer i Ap som har jobbet og jobber for og mot Ingebrigtsen, og som bruker saken for alt den er verdt, hefter det ingen tvil ved.

Resultatet er at Arbeiderpartiet i Troms sprenges, og vil være gjenstand for varig splittelse i overskuelig framtid.

Dette er et klassisk utslag av at maktmennesker ofte blir mer opptatt av spillet, enn av problemet. Slik dannes grunnlaget for den offentlige debatten, og opinionen rives med.

Det er unektelig noe kvalmende over meningskappløpet som har funnet sted i nettmediene. Over en lav sko tar både ordførere og menigmenn stilling til hva som er rett og galt, hvem som er den gode og hvem som er den onde. De blir marionetter i en maktkamp, og etablerer i sum en uttalt sannhet, et hylekor. Og det uten at noen, ut over de involverte, vet hva saken dypest sett handler om; hva som egentlig er sant.

I går ettermiddag publiserte vi et anonymt intervju med den 25-årige kvinnen. Saken gjengis også i dagens papiravis Vi har gitt henne anonymitet fordi hun er et offer.

Det ligger sakens natur, all den tid Roger Ingebrigtsen selv valgte å trekke seg på grunn av relasjonen. Mange vil mene at hun burde valgt å stå fram for å for å fjerne tvil om årsak og agenda.

Det er i og for seg en relevant innvendig, men å tvinge henne, er noe ganske annet. At også kvinnens historie blir videreformidlet, er helt nødvendig.

For dommen, den faller som vi har sett uansett hvem som vet hva - og hvor mye, eller lite, for denne sakens skyld..

For dommen, den faller som vi har sett uansett hvem som vet hva - og hvor mye, eller lite, for denne sakens skyld..

Artikkeltags