Den siste myte smadres

Artikkelen er over 12 år gammel

Som en slags patriotisk barnelærdom fra Nord-Norges grunnfjell har vi i 300 år visst at fiskerne sydde svarte sørgelapper da dikterpresten Petter Dass døde. De svelget gråten og jukset tappert videre.

DEL

Tøv og tull, hevder historikere som vil rive Petter Dass ned fra sokkelen. De svarte lappene var intet tegn på åndelig fortvilelse, kun forsterkninger for å lette presset på seilet der det var størst. Fiskerne hadde minst av alle grunn til å sørge over at en rik, grådig, nedlatende og korrupt lykkejeger var gått bort!

Harr Dass-kritikerne rett, må samtlige historiebøker skrives om. I alle fall er debatten en interessant opptakt til sommerens markering av 300-årsdagen for Petter Dass' død. Et nytt museum til 65 millioner kroner, tegnet av verdensberømte Snøhetta, skal åpnes på Alstahaug.

Det var historikeren Kåre Hansen i Sandnessjøen som i ei bok i høst dundret det første sleggeslaget i sokkelen. Han utfordret det tradisjonelle synet på Petter Dass; en solidarisk dikterprest i trange kår som skrev med innsikt og sympati om allmuens slit. Dass var så godhjertet at han lånte ut penger til fattige fiskere uten å kreve dem tilbake.

Hansen har, etter grundige søk i arkiver i inn- og utland, tegnet et helt annet bilde: Petter Dass var en søkkrik og streng kreditor. Han tynte leilendingene og forlangte dobling av tørrfiskleveransene for å dekke gjeld. Han brukte trolig bestikkelser for å skaffe seg kongebrev og tjente fett på brennevinssalg til bøndene. Og i diktningen sin skrev han systematisk nedlatende om allmuen.

Oppsummert: En korrupt og materialistisk orientert lykkejeger, visstnok helt typisk øvrigheten for øvrig på sin tid.

Historiker Hansen kunne vært avfeid og anklaget for å drive med overdrivelser, hadde det ikke vært for at han i siste nummer av Historisk tidsskrift blir hyllet for sin grundige research. Hansen har studert de etablerte sannheter og forkastet de fleste. Han «har levert et arsenal til metodeundervisningen i historiefaget», hevder 1600-tallseksperten, professor Øystein Rian ved Universitetet i Oslo i en ytterst positiv anmeldelse av Hansens bok.

Detroniseringen av Petter Dass er blitt et hett tema i Tromsøs akademiske miljø. 25. april lar Historisk forening i Tromsø litteraturviteren Nils Magne Knutsen brake sammen med historikeren Rune Blix Hagen. Det kan bli både interessant og underholdende, for de to herrene har på debattsidene her i Nordlys demonstrert et diametralt motsatt syn på saken gjennom vinteren.

Hagen har sans for Hansens nyskriving av historien og mener at Dass diktet avmakt til befolkningen. Knutsen forsvarer Petter Dass' enestående posisjon i norsk og nordnorsk kulturhistorie. Hans tekster i Nordlands Trompet var sentrale for å utvikle nordnorsk identitet etter flere hundre år med fremmedstyre og kulturell tørke. Han ble et nordnorsk ikon lenge etter sin død da landsdelen skulle bygges og trengte selvtillit.

Det er en sterkt formildende omstendighet, spør du meg, uansett hvilke forbrytelser Økokrim kunne anklaget Petter Dass for – post mortem.

Artikkeltags