(Nordnorsk debatt)

Helt siden det uansvarlige PCI-vedtaket i Helse Nord i 2017, har Universitetet i Tromsø vært ute av styrerommet i det regionale helseforetaket.

Den eneste som den gang forsvarte faglige standarder i styret, UiT-professor Arnfinn Sundsfjord, ble vraket kort tid etterpå, deretter stengte daværende helseminister Bent Høie (H) døra helt for motoren innen utdanning av medisinsk nøkkelpersonell i nord.

Fem år har gått før en ny regjering retter opp inntrykket. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har oppnevnt tidligere UiT-rektor Anne Husebekk til styret i Helse Nord. Husebekk er professor i medisin og blir en tiltrengt faglig kapasitet i foretakets styre.

En annen tungvekter som tar plass i styret er Rune Rafaelsen, tidligere ordfører i Sør-Varanger og mangeårig leder i Barentssektretariatet. Han sikrer at befolkningen i Finnmark får en solid stemme samtidig som han ivaretar nordnorsk sammenheng og helhet.

Samtidig kommer Henrik Olsen fra Kåfjord inn som nyutnevnt medlem, Olsen er sametingsråd og blir en viktig lyttepost til Sami Klinihkka i Karasjok og den samiske delen av spesialisthelsetjenesten.

Styremedlemmene får bruk for all sin erfaring i et konfliktfylt landskap med avgjørelser som ofte marginaliserer faglighet. Helse Nord har tradisjon for å se på nasjonale retningslinjer for kvalitet som kun veiledende i nord; faglige råd har nærmest blitt ansett som en distraksjon.

Det er trolig en av årsakene til at det har vokst frem en urovekkende stor variasjon i kvalitet mellom tjenester i nord og resten av landet.

Dette kan ikke fortsette hvis ambisjonen er likeverdige tilbud. I et Nord-Norge med fallende folketall og store problemer med rekruttering av helsepersonell, vil det bli nødvendig å gjøre tøffe valg som sikrer utdanning, volum og kvalitet. Alt annet er selvskading, og fagmiljøer man har bygd opp i landsdelen gjennom 50 år, kan forvitre raskere enn noen aner.

Korona-pandemien viser behovet for bedre prioritering av menneskelige og økonomiske ressurser. Forhåpentligvis kan en ny helseminister og et nytt styre i Helse Nord bidra. Dersom man ikke gjennom organisatoriske grep ved sykehusene får et skarpere fokus på kvalitet og kompetanse, vil Nord-Norge igjen ende opp med å eksportere pasienter til Trondheim og Oslo. Da er vi tilbake til 1970-tallet, som vil være et enormt nederlag.

I sum har helseminister Kjerkol nå gjort kloke grep i styrerommet i Nord-Norge. Men man kommer ikke av flekken uten politisk styring. Nå får vi se om Kjerkol, bak festtalene, har reelle ambisjoner for helsevesenet i nord. Eller om hun som sin forgjenger toer sine hender mens humla suser.