Gå til sidens hovedinnhold

Denne tabben gjorde Tromsø til versting i kloakk-tallene

Artikkelen er over 2 år gammel

Tromsø kommune kommer ut som en versting i KOSTRA-tallene når det gjelder andel innbyggere som er tilknyttet avløpsanlegg der rensekrav er oppfylt. Men disse tallene er feil.

For abonnenter

Bare hver femte innbygger i Tromsø var i 2017 tilknyttet et anlegg der rensekravene er oppfylt, hvis man skal tro på de endelige KOSTRA-tallene som kom i midten av juni. Tromsø kommer ut mye lavere enn gjennomsnittet i Troms, og enda dårligere i forhold til resten av landet, ifølge KOSTRA-tallene (KOmmune-STat-RApportering).

Virkeligheten er heldigvis noe bedre for Tromsøs del.

- Ved gjennomgang av innrapporterte data viser det seg at det er to interne prøver fra Tomasjord renseanlegg, som er blitt feilmerket og derfor ikke skulle vært innrapportert i KOSTRA for 2017, sier Tor-Inge Kjeldsen på Vann og avløp i Tromsø kommune.

Han inviterte Nordlys med på befaring på renseanlegget på Tomasjord for å vise fram den jobben som gjøres. Det er to interne enkeltprøver ved dette anlegget som ved en feil er innrapportert som ordinære prøver. De ordinære prøvene, som skal registreres i KOSTRA, skal være sammensatt av en rekke prøver, slik at de viser gjennomsnittet for et helt døgn. Det er tillatt med to av 24 slike døgnprøver over fastsatt nivå. Men Tomasjord ble registrert med fire prøver over grensen.

 

Anlegget på Tomasjord er ett av fire store renseanlegg i byen og renser kloakken til 18.000 innbyggere i Tromsø. To av de fire anleggene klarte rensekravene, og to klarte det ikke. I tillegg er det to mindre renseanlegg. Den riktig andelen innbyggere som er tilknyttet et anlegg som oppfyller rensekravene, ligger ifølge kommunen på rundt 52 prosent.

 

For godt til å være sant?

Det er også en rekke andre tall i disse KOSTRA-tallene som muligens ikke er helt korrekt. Det virker nesten for godt til å være sant at alle innbyggere i åtte av kommunene i Troms er tilknyttet anlegg hvor rensekravene er oppfylt. Vi har jo lært å være skeptisk når noe synes å være for godt til å være sant.

I utgangspunktet skal alle kommuner ha såkalt sekundærrensing, det vil si fullrensing. Kloakken skal da renses helt slik at det blir rent vann, før vannet slippes ut. I Troms har for eksempel Målselv fullrensing før det rensede vannet slippes ut. De slipper dette vannet ut i ei elv, og da er kravene mye strengere. Sekundærrensing er mye dyrere enn bare mekanisk rensing.

 

En rekke kommuner har dispensasjon til bare å drive med mekanisk rensing, det vil si at kloakken filteres. Og restvannet slippes på havet på dypt vann. Det som filtreres ut, deponeres på godkjent avfallsplass. For Tromsøs del vil det si i Balsfjord, mens vannet slippes ut på dypt vann i Tromsøsundet. I fjor ble 4621 tonn med ut-filtrert kloakk fra Tromsø kjørt til Stormoen i Balsfjord. Før 1990 gikk all kloakken rett på havet uten at noe var filtrert bort.

 

Strenge krav

Forutsetningen for å få drive bare med mekanisk rensing i stedet for full rensing, er at den mekaniske rensingen må være meget god. Det skal tas 24 døgnprøver i året ved alle anlegg. Bare to av disse kan overstige utslippskravet som er satt. Hvis Tromsø ikke klarer å innfri rensekravene, risikerer de å få krav om fullrensing. Da snakker vi om en investering på en milliard, mens et slik renseanlegg som står på Tomasjord koster mellom 40 og 60 millioner kroner. Den årlige driftskostnaden med de fire stor renseanleggene i Tromsø ligger på en million kroner. Ved fullrensing vil driftskostnadene bli mangedoblet.

Områdene der restvannet slippes ut, miljøovervåkes. I følge Tor Inge Kjeldsen viser denne overvåkningen at miljøforholdene i Tromsøsundet har blitt bedre og bedre i de senere årene.

 

KOSTRA-tallene for Tromsø var så dårlige, at vi først måtte starte med å spørre om dette kunne være riktig. Men Statistisk sentralbyrå (SSB) mente først at tallene var syntes å være riktig. Ifølge SSB var det noen rensekrav– de såkalte primærrensekravene – på enkelte avløpsrenseanlegg i Tromsø som ikke var oppfylt. Prøvene oppfylte ikke de rensekravene som er fastsatt i regelverket.

 

Når det gjelder feilkilder og usikkerhet knyttet til disse KOSTRA-tallene er det ifølge SSB knyttet størst usikkerhet til feil og mangler i tallene som kommunene selv rapporterer. En del anlegg og kommuner har hatt mangelfull rapportering i flere år, noe som gjør det vanskelig å avdekke feil og mangler ved sammenligning mot tidligere rapporterte data.

LES MER: Om avløpsstatistikken og feilkilder

På landsbasis er over 57 prosent av innbyggerne tilknyttet et kommunalt avløpsanlegg hvor rensekravene er oppfylt i 2017. Dette utgjør en økning på cirka 2 prosentpoeng sammenlignet med 2016.

KOSTRA-tall på rensekrav

Kommune Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt (prosent)
Ibestad 100
Lavangen 100
Salangen 100
Sørreisa 100
Dyrøy 100
Torsken 100
Berg 100
Kvænangen 100
Lenvik 98,9
Balsfjord 91,5
Kvæfjord 82,8
Storfjord 82,1
Karlsøy 64,7
Målselv 63,5
Kåfjord 62,6
Skånland 59
Tranøy 51,5
Nordreisa 40,5
Harstad  37,7
Tromsø 20,8
Skjervøy 8,2
Gratangen tall mangler
Bardu tall mangler
Lyngen tall mangler
Troms 34,6
Norge 57,3

 

Kommentarer til denne saken