(Nordnorsk debatt)

Kursen er satt, den går rett frem. Løypa er kupert, terrenget ulendt. Meningsmålingene tyder på at statsministeren er mer og mer alene i sporet. Men Støre har stamina. Han staker seg fram på det politiske klisterføret.

Han etterlater ingen tvil om hvor han stiller til start. Det er i europamesterskapet, ikke i det lille norgesmesterskapet.

Politisk redaktør i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold, spør om Støre heller vil lede et lite parti som har de “rette” holdningene til EU og kraftmarkedet, enn et større parti som utfordrer mekanismene".

Slik tror jeg ikke Støre vurderer situasjonen. Tvert imot tror jeg han føler seg trygg på at han verken har mistet partiet eller folket. De vil, når de får tenkt seg om, følge ham dit han er på vei. Derfor kom Støre ikke med innrømmelser i sin tale til Aps landsstyre tirsdag. Tvert om - han vek ikke en tomme.

Kraftdebatten har utviklet seg til et fascinerende bilde på Støres flegma. Han virker ikke interessert i Arbeiderpartiets gamle dreiebok. Den som handlet om å fange strømningene i den norske folkepulsen og produsere politikk av den.

Støre ser det helt motsatt. Han har gitt oss beskjed om hva slags Norge han vil være statsminister i. Derfor er det også helt naturlig at han mener frustrasjonen over strømkrisen er “nostalgi”.

I hans eget parti snakker noen om at det kan komme et oppgjør på partiets landsmøte i mai. Fellesnevnerne er eksportkabler, makspris på strøm og elektrifisering.

Tja. Det er ikke sikkert noe slikt opprør kommer. Støre virker foreløpig å ha rimelig god kontroll. Sperrebommen er satt opp for Kong Sverre i Nidaros. Og opposisjonelle tanker i energiutvalget ble nedkjempet med stort press.

De som kontrollerer Arbeiderpartiet i dag, mener selv de ivaretar arven etter Gerhardsen med å snu den gamle suksessformelen fra Youngstorget opp ned. Nå gjelder det å se landet ovenfra og utenfra, ikke innenfra og nedenfra.

Hvordan disse to virkelighetene nå er på kollisjonskurs i Norge, ble tydelig på et møte mellom Støre og et knippe nordnorske næringslivsledere tidligere i februar.

Tema var elektrifisering av Melkøya med strøm fra land, som det er sterk uro rundt i nord. Det ble et sammenstøt mellom de norske distriktene og den styrende ideologien i det internasjonale og urbane Arbeiderpartiet.

- Ikke gjør det, Jonas, vi er ikke imot at Norge skal nå klimamålene, men rekkefølgen din er helt feil og vi er redd landsdelen vår blir slått i bakken og ikke vil kunne reise seg, var budskapet fra erfarne fjellfolk som kjenner terrenget i nord.

De jeg snakket med etter møtet var enige om at Støre hadde vært velmenende. Det er bare et stort problem, sa de. Statsministeren hadde bestemt seg for alle svarene på forhånd, han virket på gjennomreise “og hørte ikke etter hva vi sa”.

Derfor klarer Støre ikke å være en samlende kraft i vår tids store spørsmål, klimapolitikk og energipolitikk.

Støre, som i hele sin karriere, har vært kjent for å dyrke kompromissvilje, fremstår nå som fastlåst, ja nesten dogmatisk.

Tilbake til fjellvettreglene: Statsministeren tilpasser ikke turen sin etter forholdene. Han virker dårlig forberedt på uvær, selv på korte turer som til Nord-Norge.

Dersom ferden frem mot valget fortsetter med standpunkter uten aksept i opinionen, uten politikk som imøtekommer behovene for trygghet i en urolig tid, vil utfallet være uunngåelig for Arbeiderpartiet. Fallet kommer til å fortsette.

Ap er allerede i en alvorlig situasjon. Faktum er at det kun er et sted mellom 16 og 21 prosent som mener Støre har rett. 21 prosent blir forresten ansett som gode nyheter, det viser hvordan lista har flyttet seg.

Det er kommunevalget som avgjør Støres skjebne fordi valget blir en folkeavstemning om Støres lederskap.

Han har seks måneder på seg for å få folket til å snu. Partilederen har dårlig tid i kampen for å unngå å miste enda flere velgere og sine siste støttespillere blant kommunestyrerepresentantene.

Da kan ryggraden knekke i kommune-Ap i hele pendelen fra Rendalen til Høyanger og Narvik. Makten i distriktene kan falle. I alle de store byene også, Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø.

Ap og støttespillerne i LO er i sin kjerne maktaktører. Hvor lenge vil man sitte stille når hele den historiske samfunnsmakten forvitrer?

Jonas Gahr Støre står i fare for å bli Arbeiderpartiets Severin Suveren, mannen som ikke snudde i tide.

På den annen side følger han fjellvettregel nummer 1 til punkt og prikke. Ingen kan si at han ikke har meldt fra hvor han går.

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys.