Nekter kvinnelige prester å holde gudstjenester: – Prestetjenesten er forbehold menn

- Er det sånn vi ønsker å ha det i Den norske kirke, i det norske arbeidslivet og i lokalsamfunnet, at man kan nektes å gå på jobb fordi man er kvinne? spør Franziska Föster. Hun var satt opp som prest til gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell, men endte opp med å være velkommen kun som vanlig kirkegjenger.

- Er det sånn vi ønsker å ha det i Den norske kirke, i det norske arbeidslivet og i lokalsamfunnet, at man kan nektes å gå på jobb fordi man er kvinne? spør Franziska Föster. Hun var satt opp som prest til gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell, men endte opp med å være velkommen kun som vanlig kirkegjenger. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Biskop: – Stiller oss i en veldig vanskelig situasjon.

DEL

Søndag ble den kvinnelige soknepresten i Karasjok, Franziska Förster, blankt nektet å holde gudstjeneste – fordi hun er kvinne.

– Prestetjenesten er forbehold menn, sier administrativ leder i Norges Samemisjon, Roald Gundersen.

– Meget trist at dette skal skje med en meget dyktig sokneprest, som vi nå har i Karasjok, sier biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard.

LES OGSÅ: Ble nektet å holde gudstjeneste fordi hun er kvinne

– Ikke diskriminering

Gudstjenesten skulle avholdes på Finnmarksvidda, mellom Kautokeino og Karasjok, og var en årlig gudstjeneste de to samiske menighetene i Indre Finnmark har felles. Kapellet gudstjenesten ble avholdt i, eies av Norsk Samemisjon – som nektet soknepresten å gjøre jobben sin, fordi hun er kvinne.

Roald Gundersen i samemisjonen kaller dette for trosfrihet, og varsler at de også i fremtiden kommer til å nekte kvinnelige prester å avholde gudstjeneste i deres kapeller.

– Norges Samemisjon står for en klassisk bibelsk/luthersk lære om tjenestedeling der prestetjenesten er forbeholdt menn, skriver Gundersen i en e-post til iFinnmark.

– Den kvinnelige presten opplever dette som diskriminering. Gjør du?

– Det er lov å ha forskjellig syn i Norge. Så dette er ikke diskriminering. Det er trosfrihet i Norge.

– Hva gjør at en mannlig prest kan holde gudstjeneste, men ikke en kvinnelig?

– Det står om tjenestedeling i Bibelen. Så det er Bibelen som legger retningslinjene for menn og kvinners tjeneste i menigheten.

LES OGSÅ: Nekter å sende «pride-gudstjeneste» med kvinnelig prest

Ønsker respekt for å forholde seg til Bibelen

Gundersen fikk spørsmål om Norges Samemisjon står utenfor norsk lov, når det gjelder diskriminering, men unnlot å svare på dette.

– Kommer dere også i fremtiden til å nekte kvinnelige prester å holde gudstjenester?

– Ja. Er det ikke trosfrihet i Norge? Da må vi bli respektert for å holde oss til det som står i Bibelen.

Videre sier han at landsstyret i Norges Samemisjon har vedtatt å ikke ha gudstjenestefellesskap der kvinnelig prest eller prest som står for ekteskapssyn som sidestiller likekjønnede med heterofil ekteskap forretter.

– Da Norges Samemisjon eier kapellet i Lappoluoppal er det en logisk følge at vi ikke leide kapellet til omtalte gudstjeneste.

Gundersen sier også at Kautokeino menighetsråd har vedtatt å ikke la seg betjene av kvinnelige prester.

Verken biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, eller leder for menighetsrådet i Kautokeino, Risten Turi Aleksandersen, kjenner til dette. Men de kan heller ikke utelukke det.

Olav Øygard er biskop i Nord-Hålogaland bispedømme  med bispesete i Tromsø.

Olav Øygard er biskop i Nord-Hålogaland bispedømme med bispesete i Tromsø. Foto:

– Lov til å sette premisser

Biskop Olav Øygard kaller det som skjedde for diskriminering, og sier at det er helt nytt for ham at Norges Samemisjon har slike premisser.

–Jeg synes dette er ganske tricky. Det er Norges Samemisjon som eier denne kirken. Og da har de lov til å sette premisser. Men det var helt nytt for meg at de setter slike premisser. De har rett til å gjøre det, siden det er deres hus – men de stiller oss i en veldig vanskelig situasjon.

– Norges Samemisjon fremholder at Kautokeino menighet nekter å la kvinnelige prester holde gudstjeneste?

– Dette er helt feil. Jeg kjenner ikke til at Kautokeino menighetsråd har noe slikt vedtak. Det er bispedømmerådet som ansetter prester. Det finnes flere syn på dette i Kautokeino menighet.

– Kommer dere til å fortsette å bruke Norges Samemisjon sine bygg, når kvinnelige prester ikke får lov til å holde gudstjenester?

– Det kan jeg ikke svare entydig på. Det må vi vurdere. De gjør det vanskelig for oss. Problemet er at noen steder, så har vi ikke annet alternativ. Det setter oss i dilemmaer, sier Øygarden.

– Følger husreglene

Prost i Indre-Finnmark, Egil Lønmo, sier til iFinnmark at de må følge husreglene.

Han sier at han fikk skriftlig beskjed fra Norges Samemisjon kort tid før gudstjenesten. På spørsmål om det var aktuelt for Lønmo å motsette seg kravet til samemisjonen, svarer han at kirken forholder seg til husreglene.

– Kapellet på vidda eies av Norges Samemisjon, og de godtar ikke kvinnelige prester. Dette dreier seg om et kapell som ikke er vårt, og da må vi følge husreglene, sier Lønmo.

– Etter norsk lov er det ikke lov til å diskriminere. Står kirken utenfor loven?

– I dette tilfellet er det, som sagt, at vi er gjester et sted. Så kan man diskutere om man vil være der.

– Har dette skjedd før?

– Det er ikke så mange kvinnelige prester her, så dette har ikke skjedd.

– Opplever du at dette var diskriminering av soknepresten?

– Jeg vet ikke om diskriminering er det riktige ordet. Dette handler om forskjellig syn på om kvinner kan være prester eller ikke. Men jeg er helt uenig i dette synet.

– Det viktigste er at vi klarer å leve i lag

Fungerende leder i Kautokeino menighetsråd, Risten Turi Aleksandersen, sier at hun ikke vet om det er noe vedtak i menighetsrådet mot at kvinnelige prester skal få holde gudstjeneste.

– Det kan godt være at det finnes et vedtak fra før. Vi har ikke gjort noe vedtak i dette menighetsrådet. Men hva som finnes fra før av, det vet jeg ikke.

– Hvordan stiller du deg eventuelt til et slikt vedtak?

– Jeg tenker at kvinnelige prester er greit, men jeg kan ikke svare for andre enn meg selv. Og jeg vet ikke hva andre vil si. Dette har ikke vært aktualisert før.

– Jeg vet ingenting om denne aktuelle saken. Det er uenigheter innad i menigheten om det skal være kvinnelige prester eller ikke. Det viktigste er at vi klarer å leve i lag, og respektere hverandre. Gjør vi det, så er ikke ulike syn så splittende.

Artikkeltags