MED BARNA: Parabaran Rajalingam sammen med Parahini og Viknesh Parabaran.
Aleksander Myklebust

Onkelen gikk i fengsel for at Parabaran (40) skulle komme seg til Norge

Parabaran flyktet fra borgerkrig. Nå sitter han i kommunestyret i Karlsøy.
Av
Publisert

Ikke gå glipp av noe! Få tilgang til Nordlys+ her!

I 1990 flyktet Parabaran Rajalingam (40) fra borgerkrigen på Sri Lanka med falskt pass.

Onkelen, som hadde sendt ham passet, havnet i fengsel, men sikret ham et tryggere liv i Norge. 25 år senere drømmer Rajalingam om å ofre like mye for sin handikappede sønn.

Karlsøy kommune i mai. Fjellene stikker opp av det dypblå havet som tynne spir. Dramatiske fjorder kveiler seg inn mellom de glasurdekte tindene. Små hus og fiskebruk ligger spredt langs hele kystlinjen. Landskapet er vilt og konfronterende, men samtidig gavmildt mot dem som velger å bosette seg her ute.

Her «heve nordmannen fenget sin heim» ville Ivar Aasen ha skrevet. I dette øyriket trives imidlertid personer fra en rekke ulike nasjonaliteter. Sykehjemmet på Hansnes sysselsetter alene personer fra 14 nasjonaliteter. En av dem er Parabaran Rajalingam.

I KOMMUNESTYRET: Parabaran Rajalingam ble i høst valgt inn i kommunestyret i Karlsøy kommune.

Karlsøy omsorgssenter

Han arbeider som avdelingsleder på det lokale sykehjemmet. Det nye bygget har blitt omdøpt til politisk korrekte «Karlsøy omsorgssenter». Inne i den tomme kantina har personalet etterlatt en lapp med en bønn til de faste gjestene om å betale det som er kjøpt på kreditt.

Like etter kommer noen ruslende rundt hjørnet. En mann kledd i blå sykepleierfrakk med et navneskilt på høyre brystlomme. Karlsøyværingene kaller ham bare «Para». En rolig nordnorsk stemme bryter stillheten.

– Velkommen til Karlsøy.

Se video om Parabaran her:

En norsk tamil

– Dersom noen kolleger hadde sett meg nå, ville de blitt overrasket. De kjenner ikke denne siden av meg, forteller Para.

Han sitter ved et bord i Grønnåsen kirke i Tromsø, og spiser ris og gryterett med hendene. Han bruker høyrehånden til å blande sammen saus og ris. Deretter formes maten som en snøball, og sniker seg inn mellom leppene. Det er 2. mai, og tamilsk forening i Tromsø feirer at det er tamilsk nyttår, dog noe på etterskudd. Etter måltidet, står en lang rekke foreldre og skjuler seg bak telefoner med videoopptak.

Det er klart for barnas sang- og dansenummer. Stemningen i lokalet er avslappet, men munter. Dette er et av årets høydepunkter for tamilene i Tromsø.

PÅ JOBB: Parabaran Rajalingam har en mastergrad i eldreomsorg, og kunne fort blitt bundet fast i møtevirksomhet. Likevel insisterer han på å ha daglig kontakt med beboerne på sykehjemmet. Her måler han blodtrykket på Arne Olsen.

PÅ JOBB: Parabaran Rajalingam har en mastergrad i eldreomsorg, og kunne fort blitt bundet fast i møtevirksomhet. Likevel insisterer han på å ha daglig kontakt med beboerne på sykehjemmet. Her måler han blodtrykket på Arne Olsen.

PÅ JOBB: Parabaran Rajalingam har en mastergrad i eldreomsorg, og kunne fort blitt bundet fast i møtevirksomhet. Likevel insisterer han på å ha daglig kontakt med beboerne på sykehjemmet. Her måler han blodtrykket på Arne Olsen.

– Jeg er både tamil og norsk, og føler at jeg har tatt det positive både fra norsk og tamilsk kultur og laget min egen versjon.

– Familien er viktigst

Som tamiler flest, er også Rajalingam svært opptatt av utdanning. Han tok en mastergrad i eldreomsorg ved Universitetet i Tromsø (UiT) og jobber nå som avdelingsleder ved sykehjemmet på Hansnes. Han elsker jobben sin.

– Tidligere har jeg vært så engasjert i jobben at det har gått utover familien. Men jeg har også lært av pårørende at familien er det viktigste. Du må ta vare på dem nå, før det er for sent, sier han.

Flukten fra Sri Lanka

Året er 1990. Para er 15 år, og ønsker å verve seg til Tamiltigrene. Foreldrene er bekymret, og ønsker heller å sende ham ut av landet. Paras onkel, som har flyktet og fått innvilget statsborgerskap i Norge, velger å sende sitt eget pass for å få ham i sikkerhet.

15-åringen flykter først til India, deretter til Nepal, Thailand og Stockholm. Der stopper det.

Han blir avslørt i passkontrollen med falskt pass. Onkelen sendes i fengsel, mens Para selv sendes til asylmottak for enslige mindreårige i Sunndalsøra.

– Det kommer jeg aldri til å glemme, sier Para, tydelig berørt.

Møtet med Norge

Det første møtet med Norge blir brutalt. Norske vintertemperaturer har aldri funnet veien til Sri Lanka. Nå har imidlertid en tamil funnet veien til Norge. Siden dro han til Karlsøy.

1. mai: Som SVs ordførerkandidat til høstens kommunevalg, følger Parabaran Rajalingam seg forpliktet til å delta i markeringen av arbeiderbevegelsens dag. Her sammen med datteren Parahini.

1. mai: Som SVs ordførerkandidat til høstens kommunevalg, følger Parabaran Rajalingam seg forpliktet til å delta i markeringen av arbeiderbevegelsens dag. Her sammen med datteren Parahini.

1. MAI: Som SVs ordførerkandidat til høstens kommunevalg, følger Parabaran Rajalingam seg forpliktet til å delta i markeringen av arbeiderbevegelsens dag. Her sammen med datteren Parahini.

– Folk her i Karlsøy kjenner meg jo godt, men når jeg kommer inn til Tromsø hender det fremdeles at jeg får slengt kommentarer som «Jævla svarting, korsen har du råd til så fin bil?» etter meg.

– Det går selvfølgelig inn på meg, men etter hvert har jeg lært å takle det. Jeg vet at det er mange som frykter det som er ukjent, avslutter han.

Politisk engasjement

Det er imidlertid ikke bare jobben som opptar plass på Rajalingams hektiske ukeplan. Til høstens valg stilte han som SVs ordførerkanditat til kommunevalget i Karlsøy kommune og ble valgt inn i kommunestyret.

1. mai reiste han ut til Karlsøya for å delta i det som på folkemunne omtales som «verdens største 1. mai-tog». Øya har bare 25 innbyggere, men takket være besøkende som Para, deltok 35 personer i markeringen.

Arbeiderbevegelsens dag er en viktig begivenhet i lokalsamfunnet. Folk møtes til et felles måltid på den gamle skolen, før hele flokken beveger seg de 400 meterne ned til fergekaia.

På veien marsjerer de forbi den hvite kirka. Kaklende grågjess sitter i det vissengule gresset og stemmer i.

Sanger som «The Internationale» og «Jo, mere vi er sammen» kjemper mot vindkulene. Para har valgt en parole med budskapet «Ikke drep småkommunene».

Han frykter at kommunen han er en del av skal forsvinne inn under Tromsø.

Artikkeltags