Terningkast 5: «Karis historier er uomtvistelig mange. Jeg hadde gladelig tatt imot flere»

Karis historier er uomtvistelig mange. Jeg hadde gladelig tatt imot flere, skriver Nordlys’ anmelder etter premieren på Kari Bremnes konsertforestilling. Foto: Marius Fiskum

Karis historier er uomtvistelig mange. Jeg hadde gladelig tatt imot flere, skriver Nordlys’ anmelder etter premieren på Kari Bremnes konsertforestilling. Foto: Marius Fiskum

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

NÅR DU KOMMER DIT

En konsertforestilling av og med Kari Bremnes

Musikere: Bengt E. Hanssen (arrangementer, tangenter, vokal), Hallgrim Berg (gitarer), Sondre Meisfjord (bass, vokal), Helge Norbakken (trommer)

Regi: Nina Wester

Scenografi: Anna Heymowska

Lysdesign: Jesper Kongshaug

Lydproduksjon: David Solheim

Hålogaland Teater, Scene Vest

Urpremiere 22. januar 2015

Terning: 5

Så kom vi dit. Kanskje var det ubevisstheta som gjorde noe med oss, for like før vi kom hadde vi snakket om tida, den vi har forlatt og den vi står midt i. Og hvis vi kunne velge, ville vi gå tilbake eller bli?

Folk i Tromsø går til Kari. Åtte utsolgte hus må være en god følelse å entre teaterscenen med. For om Kari Bremnes aldri ble skuespiller, slik hun en gang drømte om, får hun her rom til å vise at den drømmen nok hadde noe i seg. For å fortelle historier, det kan hun.

Jeg har tidligere nesegrust berømmet svolværingens særegne evne til å si så mye med så få ord. Reinskårne linjer, det er som om hun har brukt sandpapir på dem. I bestillingsverket «Når du kommer dit» tillater hun ordene større plass, de blir til bildenære, morsomme, skarpsidige og dypt alvorlige fortellinger om tid som har gått, om nære relasjoner, egne historier, det slår meg at jeg aldri har før har sett Kari Bremnes slippe andre så langt inn bak sitt kontrollerte ytre.

Og hva finner vi? Veiskiller og menneskemøter vi kan kjenne oss igjen i. Vi har vært der, i våre egne fortellinger, vår egen slekters gang.

Karis tidsreise tar oss med til København og Svolvær, til Narvik og Kvæfjord og Oslo. Ei reise i tid der dager kan komme med hva som helst. Og når historien er fortalt, fortelles den på nytt i nye valører i nye sanger og gamle sanger med helt ny klang.

Det er Karis høyre hånd Bengt E. Hanssen som har laget de nye klangene. Jeg liker dem. Som det sugende elektronikasoundet han har gitt til «Spor». Der teksten minner oss på hva det egentlig handler om: At vi er er lag på lag av glemsel og erindring, av pine og av lindring, av folk som har gått før, av dåpskjole og sørgeslør, salve og av sår, av mange tusen år.

Og nå er vi der. På Scene Vest. Fra rad sju er scenen et lekkert skue. Kari er en bevegelig søyle i midten, rammet inn av bandet der trommeslager Helge Norbakkens grasiøse virke heldigvis ikke er gjemt bort, men får være den øyemagnet han fortjener. Og bandet er så potent at jeg skulle ønske de hadde fått boltre seg enda mer.

Så var det lyset. Det scenograf Anna Heymowska og lysdesigner Jesper Kongshaug har skapt. Fargevekslingene, vingeslagene, assosiasjonene til å gå gjennom det lyset med alt vi er og alt vi har.

«Når du kommer dit» setter strek etter nesten to dynamiske timer. Karis historier er uomtvistelig mange. Jeg hadde gladelig tatt imot flere.

Tove Myhre

For om Kari Bremnes aldri ble skuespiller, slik hun en gang drømte om, får hun her rom til å vise at den drømmen nok hadde noe i seg. For å fortelle historier, det kan hun.