Kanskje har ingen vært mer svaksynte enn vi som bor i Nord-Norge

I et sterkt og sørgmodig korrespondentbrev forrige uke forteller NRKs Gro Holm om et Russland som er på full fart inn i isolasjon. Holm virker forferdet over det hun har møtt etter å ha kommet tilbake til et land som står bak en krig som ikke bare ødelegger Ukraina og forstyrrer verdensøkonomien, men som også kan ødelegge Russland selv.

Russerne har lenge vært underveis til et mørkt sted. Mange i Norge har bare sett en annen vei. Og kanskje har ingen vært mer svaksynte enn vi som bor i Nord-Norge.

Nå demrer det for de fleste av oss her nord. Hva gjør vi når vi ser at naboen er en brutal voldsforbryter? En som slår, voldtar, stjeler, plyndrer og dreper. En som bomber barn i boligblokker og krysser alle grenser for sivilisasjon og verdighet.

Blodbadet på bakken i Ukraina avslører at Russland ikke er et vestlig land, selv om det er europeisk.

I over 30 år har Nord-Norge likevel forsøkt å omskape Russland i et vestlig bilde. Barentssamarbeidet skulle være verktøyet. Vårt høyeste ønske var at russerne skulle bli som oss. Liberale. Og med frie valg og ytringsfrihet.

Gjennom penger fra Utenriksdepartementet og andre offentlige pengekilder, er det sprøytet inn milliarder av norske skattekroner. Den underliggende drivkraften har vært å bygge demokrati i Russland.

Mange som har ivret for dette samarbeidet mener likevel det ikke har vært helt bortkastet. Andre vil hevde at fasiten forelå den 24.februar 2022 da Putin krysset den røde linjen.

Faktum er at desto mer penger Norge har bevilget, desto mer fiendtlig har Russland blitt. Desto mer vi har reist over grensen, desto mer antivestlig har Russland blitt. Desto mer vi har snakket om menneskerettigheter og ytringsfrihet, desto mer illiberalt har Russland fremstått

Blant politikere og andre ledere i nord vokste det frem en tanke om at Russland i nord var i en spesiell stilling. En slags arktisk oase hos en totaltær stormakt. At Kola-halvøya var et annet Russland enn det som overfalt Georgia. Et annet Russland enn det som brøt folkeretten og annekterte Krim.

Selv etter at krigen i Øst-Ukraina startet for mange år siden, fortsatte nasjonale politikere å reise til Finnmark for å fortelle at de vennskapelige relasjonene i nord skulle dyrkes videre.

Det er galt å legge til grunn at det å bo nær grensen til Russland, er det samme som å forstå Russland. Samtidig må det narrativet som ble bygget opp forstås i lys av nasjonal politikk.

Langvarig diplomati mellom Norge og Russland ble kronet med delelinjeavtalen i 2011. Og i årene før hadde daværende statsminister Jens Stoltenberg besøkt Putin i Moskva sammen med Equinor-sjef Helge Lund.

De ville sikre norsk-russisk partnerskap når verdens største gassfelt skulle utvikles i Barentshavet. Men Shtokman-drømmen ble aldri realisert. Gassprisene stupte og lønnsomheten ble borte.

Hva hadde det betydd for Norge om vi hadde gjort oss avhengig av Putin i Barentshavet? Det kan vi bare spekulere i.

Ett år etter angrepet på Ukraina er Norges forhold til Russland varig endret. Og ingen steder er det mer varig endret enn i grenseområdene i Finnmark og Nord-Norge.

De lokale guvernørene, ordførerne i Nordvest-Russland, som har pleid tett kontakt med Nord-Norge, står fremst i rekken for å forsvare krigen i Ukraina og viderebringe Kremls krigspropaganda. De viser ingen medfølelse med ukrainerne som drepes.

Fremdeles klamrer noen små miljøer i nord seg til de få halmstråene de kan finne. Ordførere og lokalpolitikere i Nord-Norge vil for eksempel ikke si opp vennskapsavtaler med Putins administratorer.

Det er smertefullt å gi slipp på et Russland som ikke var slik vi trodde og håpet på. Hvordan vi kunne unngå å forstå hvor den store naboen var på vei, er det vi nå må finne ut av. Og lære av.

I mellomtiden er alle veier til Russland stengt. Hvis vi i Nord-Norge skal kunne gjenoppta normale relasjoner med Russland, er det bare en eneste mulighet.

Det er at Russland lider et fullstendig nederlag på slagmarken i Ukraina. Håpet er at neste generasjon russere blir i stand til å se på seg som del av et land, ikke et imperium, med rett til å bombe og drepe de som ikke underkaster seg.

Før dette har vi i Nord-Norge god tid til å tenke over hva det var med Russland vi ikke forsto, og ikke ville se? Det er vår egen selvransakelse, som vi ikke kan skyve vekk.

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys.