(Nordnorsk debatt)

32 prosent av guttene og 21 prosent av jentene i alderen 16–19 år leste ikke én eneste bok i fjor ifølge en undersøkelse om Barn og ungdom gjort av Ipsos.

Jeg mistenker riktignok at den statistikken ikke tar innover seg at tegneserier kan være utmerket sakprosa, grafiske romaner er ekte skjønnlitteratur, og at manga er kunst. Eller at dataspill har store manus som skal leses for at spillet skal være gøy å holde på med.

For det gjør disse undersøkelsene sjeldent.

Men meg om det.

Det er slik at det er noen ulemper av å ikke være i stand til å lese lange tekster og forstå hva de handler om. Og dette er åpenbart noe vi som samfunn mener er alvorlig.

For oss som elsker ord og kjenner til hvordan språk kan definere makt, er det godt å se at det finnes ekte engasjement for å styrke leselysten hos unge.

Folkebibliotekene tar ansvaret og har gjennom de siste årene utviklet en nasjonal lesekampanje - Sommerles - som frontes av den leseglade kronprinsesse Mette Marit.

Regjeringen har varslet en leselyst-strategi og Mannsutvalget skal se nærmere på gutter og lesing.

Og hvis du ikke har gjespet enda - da er du ikke en 16 år gammel gutt i Norge.

Gutter, jenter - og alle i mellom - hadde hatt stor glede av å lese mer. Det er først og fremst godt å leve seg inn i noe du ikke kjenner til selv, og bruke sin forestillingsevne.

Men hvis vi skal få litt fart på leselysten hos folk så må vi ha litt mer action.

Jeg har et uhøytidelig råd som jeg skal dele helt gratis med vår regjering før de bruker altfor mange ressurser på utredninger.

Skal vi få folk til å lese bøker - forby dem.

Det kan nemlig se ut som om de i USA har funnet løsninga. De bare forbyr en bok og den havner helt magisk på bestselgerlista. Alle leser den, alle snakker om den, folk tatoverer sitater fra den på panna.

Det har vært salgsskred for stedvis forbudte bøker som omhandler rasisme, kjønnsidentitet, seksualitet - ja til og med Holocaust. Den grafiske romansamlingen "Maus" som handler om jødeutryddelsen - ble forbudt i Tennessee i år på grunn av bruk av profaniteter og nakenhet.

Den havnet på topselgerlista til Amazon gode 30 år etter at den først kom ut.

Bokforbud har blitt for litteratur, det TikTok er for gammel musikk.

Vi kan differensiere litt på forbudene slik at vi treffer behovet lokalt. Eksempelvis så kan man her i Tromsø forby “Den tause våren” av Rachel Carson.

Den kan forbys for sin kontrære holdning til næringsutvikling. Full av revolusjonære ideer om at det er kjipt for menneskene hvis fuglene dør ut og naturen blir stille som følge av menneskelig trang til å kontrollere sine omgivelser til sin egen vinning.

Her i byen vil man glatt få nikkende anerkjennelse for at fuglene skal holde kjeft og gjøre minst mulig ut av seg og at denne boka dermed godt kan gå på forbudshaugen.

Så kan gutter og jenter lese den i skjul og leve seg inn i hvor ulevelig denne planeten blir når den forstummer.

Men fra spøk til kjønnsdebatt: Guttene leser altså mindre enn jenter. Jeg er glad for at lesing blant gutter har så stor betydning for oss at vi ønsker å måle det. Men er denne statistikken virkelig en grunn for svartmaling av den mannlige psyken?

Jo, det er det i følge leder for Forleggerforeninga Heidi Austlid. Hun sier til Aftenposten at man må se de negative lesertallene i sammenheng med at menn i dag kommer dårligst ut om en ser på selvmordstall, rusbruk, kriminalitet og karakterer i skolen.

Bøker er viktige. Skriftspråk er viktig. Det skrevne ordet er også et vakkert, mektig og sterkt virkemiddel. Men at liten leselyst hos unge menn og gutter har direkte korrelasjon til selvmordstall er en merkelig påstand.

Akkurat like merkelig som at et bokforbud er veien å gå for å få leselysten opp blant Norges befolkning.

I samme saken siteres kommunikasjonsrådgiver* i Foreningen !Les, Ole Ivar Burås Storø som mener at svartmaling av gutter kan usynliggjøre lesesterke gutter og overse lesesvake jenter.

– Vi bør ha en positiv tilnærming til litteratur. Vi som formidlere, må åpne den døren med entusiasme, sier han.

Tenk - det kan kanskje funke, også.

(Vær forberedt på at en del av det jeg skriver her har et satirisk snert av sørgmodig sarkasme. Jeg mener selvsagt ikke at vi skal forby bøker. Jeg må skrive dette forbeholdet rett ut, fordi jeg opplever at en del lesere ikke klarer å forholde seg til nyanser og språklige virkemidler i tekster. Fordi de, trolig, ikke leser nok.

Jeg heller riktignok mot et Rolf Jacobsen-forbud for norske politikere som skal gjøre seg til venns med sin nordnorske velgermasse.

Vi i Nordlys har merket oss en foruroligende mengde med innlegg som innleder valgløfter med “Det er langt dette landet. Det meste er nord.” )

*I en tidligere versjon av kommentaren sto Ole Ivar Burås Storø oppført som leder av Foreningen !Les. Korrigert til kommunikasjonsrådgiver 12.09.2022.