(Nordnorsk debatt)

Jula er en tid for samhold, giverglede og kjærlighet. Vi planlegger julemiddager og handler julegaver, mens vi lytter til julesanger og ser julefilmer. Det skal pyntes, gledes og planlegges.

Og ikke minst er jula tiden for barn som gleder seg til julaften.

Du skulle laget pakkekalender og sett julefilmer sammen med barnet ditt. Eller vært gravid i en nydelig, rød julekjole, mens du pyntet og gjorde klart barnerommet.

Istedet drar du til grava og tenner gravlys og pynter der. Mens du varmer hendene og prøver å komme på noen ord å si. Mens klumpen i halsen vokser og vokser.

Du prøver å tenke at i år blir jula lettere. I år skal jeg ikke bli så trist. Mens du holder sorgen unna og gjør alt du kan for å ikke tenke på den.

Men kroppen husker. Når mørketida siger inn, og julegodteriet kommer i butikkene. Da begynner det å murre på innsiden. Du tror at du skal klare å holde sorgen unna, men på et eller annet tidspunkt slår den seg gjennom.

«Vi tenner våre lykter, når det mørkner» strømmer ut av radioen i bilen, med vakre barnestemmene som synger i kor. Og du rekker ikke å skifte kanal før sorgen slår til som et spark i magen og klo i brystet.

Tårene presser på og nå kjenner du i kroppen hvor utrolig sliten du er. Du får kort lunte og blir irritabel og sint, fremfor for å spre juleglede. Mens du gråter på innsiden og prøver å få til alt du må få ordnet til jul.

Kanskje lengter du etter at noen skal spørre deg hvordan du har det. Men hvis noen spør, så hører du deg selv si «Det går fint. Har det bra» For du orker bare ikke knekke sammen på butikken og synke inn i den tunge sorgen.

Blir du fortvilet over hvordan jula kommer til å bli, når du er så sliten hele tiden? Får du tanker om å bare melde deg ut av alt og komme tilbake neste år?

Da kan det være at det hjelper å slippe sorgen inn. Kjenne på tristheten, smerten, sinnet. Sette deg ned og gråte ut tårene og fortvilelsen, selv om du har lyst å spy av sorgen. Fordi du orker ikke enda en runde inn i dette.

Men sorgen og tristheten kan si noe om hva som er verdifullt for deg nå. Hvordan du kan skape en ny jul som føles bra for deg. Og den kan også si fra om at nå er du for hard mot deg selv. Kanskje du trenger å senke forventningene og korte ned på gjøremålene?

Livet blir ikke det samme igjen etter sorg. Ofte kan verdiene forandre seg. Ting som var viktige før, kan oppleves meningsløse nå. Og andre ting kan ha blitt viktigere enn før.

Men du må gi deg selv tid til å finne disse nye verdiene i deg selv. De er der, hvis du lytter innover i deg selv.

Det kan være fint å sette deg ned sammen med familie og venner og spørre dem om hva som er viktig for dem. Snakke sammen om verdier som fellesskap, samhold, giverglede og forventninger. Er det gaver under juletreet som gir den store julegleden? Samle familien til julemiddag? Eller synge julesanger?

Kanskje blir du overrasket over hva de andre tenker og føler. For det kan være at de kjenner på det samme som deg. Og hvis ikke kan det være til hjelp å avklare forventinger med andre rundt. Slik at dere kan senke skuldrene og kjenne på at det går an å finne en ny måte å forholde seg til jula på.

Det er virkelig jula før og etter sorgen. Og hvem vet, kanskje finner du noe veldig verdifullt og fint i jula når du slipper sorgen inn og lar den være en del av det hele?