KOMMENTAR
Med førsteplassen i Titisee-Neustadt lørdag er en ny nordnorsk idrettshelt skapt. Riktignok har Johann André Forfang et stykke opp igjen til ikoner som Bjørn Wirkola, Tom Sandberg, Fred Børre Lundberg, Bjarte Engen Vik, Kristin Størmer Steira og Finn-Hågen Krogh. Grunnlaget er i alle fall lagt.
I år er det 50 år siden hoppverden stiftet bekjentskap med Bjørn Wirkola. Finnmarkingen vant hoppuka tre ganger på rad og han er fortsatt en større stjerne i Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen enn Ole Gunnar Solskjær er på Old Trafford.
Det forteller det meste.
Etter Wirkola er det først og fremst kombinert og langrennsløpere som har vært de største idrettsheltene i landsdelen selv om Alexander Os var med på stafettlaget som vant VM-gull i skiskyting i Khanty-Mansijsk i 2009 og Håvard Solbakken som tok VM-bronse på sprinten i Lahti i 2001. I likhet med disse har Johann André Forfang har allerede en internasjonal mesterskapsmedalje som senior – fra lagkonkurransen fra VM i skiflyging i Bad Mitterndorf i år.
Men Forfang har noe som denne duoen ikke har, seier i verdenscupen.
Jeg har fulgt Forfang i to halve hoppuker og han har imponert meg. Få utøvere er så målbevisst som 20-åringen. Få utøvere har jobbet så hardt for å nå toppen. Derfor var seieren i Tyskland veldig fortjent. En seier som lå i kortene fordi Forfang har vært stabil gjennom hele sesongen. Forfang har egenskaper som jeg har sett hos tidligere hoppukevinnere som Sigurd Pettersen og Anders Jacobsen. Jeg er ikke i tvil om at han vil vinne flere renn i verdenscupen. Kanskje allerede i Planica til helga.
Johann André Forfang er nok den nest mest profilerte idrettsutøveren i Nord-Norge, bak TILs Morten Gamst Pedersen, for øyeblikket. Bak kommer blant annet Finn-Hågen Krogh. Internasjonalt, og i Tyskland, er han mer kjent enn den tidligere TIL-yndlingen Ruben Yttergård Jenssen.
En annen som er i «himmelen» for øyeblikket er Tor Zachariassen. Han var sentral da hoppanlegget i Grønnåsen så dagens lys. Etterpå ble kommunestyremedlemmet fra Arbeiderpartiet nesten spikret på veggen av partikamerater og motstandere fordi anlegget ble mye dyrere enn planlagt. Uten den jobben som Zachariassen la ned den gangen hadde neppe Tromsø hatt en av verdens beste hoppere. Tromsø Skiklub Hopp hadde heller ikke vært den klubben som har flest elitehoppere i Norge i dag, og Johann André storebror, Daniel, hadde neppe vunnet et internasjonalt renn på sommertid i Zakopane. Det er ingen tvil om at brødrene Forfang har gjort Tromsø kjent internasjonalt.
Når man i disse dager diskuterer plasseringen av Tromsøbadet og en ny skistadion er det ingen som nevner planene om en ny hoppbakke i Tromsø. Det er ingen tvil om at hoppmiljøet i Tromsø trenger det dersom de fortsatt skal utvikle hoppere som kan ta steget opp i verdenstoppen. Og med en K90-metersbakke i Grønnåsen er jeg ikke i tvil om at store hoppkonkurranser vil bli lagt til Tromsø. Norges Skiforbund ville nok søkt junior-VM i nordiske grener med ishavsbyen som arrangørsted.
Kanskje ville det internasjonale skiforbund lagt renn til Tromsø på sommertid. Renndirektør Walter Hofer har tidligere uttalt at et renn i Tromsø i midnattssol ville ha blitt en stor begivenhet og kringkastet til mange land.
Et hopprenn i midnattssol i Grønnåsen, med en utøver fra Tromsø blant de største profilene, ville ha vært en drøm. Akkurat som karrieren til Johann André Forfang har utviklet seg de to siste sesongene.