Til høsten er det 35 år siden årets 100-årsjubilant TIL kunne strekke hendene i været og juble for opprykk til øverste divisjon for første gang.

Siden den gang har 16 trenere ledet TIL på øverste nivå. 15 av dem har på ulike tidspunkt hatt permanent treneravtale. Mange av dem over flere epoker.

Nordlys sin sportsredaksjon, bestående av Anders Mo Hanssen, Torje Dønnestad Johansen og Lars Eidissen har gjort opp status og vurdert hver enkelt trener i TIL-historien, basert på deres totale bidrag i trenerstolen.

Vi påpeker at trenerhelten Torkild Brakstad, som er kreditert som mannen som brakte toppfotball-kulturen til Tromsø og leverte opprykk til eliteserien i 1985 ikke er med i vurderingen. Vi har avgrenset listen til trenere som har vært i klubben fra man for første gang spilte på øverste nivå.

1. Per-Mathias Høgmo (1992, 2004, 2009-2012)

Fikk trenersjansen i TIL allerede som 32-åring i tospann med Arne "Pøsen" Andreassen i 1992. Det gikk ikke bra, og trenerduoen forsvant på sommeren da TIL lå like over nedrykksstreken med 13 poeng på 13 serierunder.

Comebacket i 2004 ble av den meget sterke sorten, og Høgmo ledet et TIL-lag som berget plassen med nødskrik året i forveien til 4. plass - etter å ha solgt Morten Gamst Pedersen og Peter Kovacs på sensommeren, da man var en reell gullkandidat.

Om det kom mange millioner inn for Gamst-salg i 2004, så gikk det flere millioner ut i Høgmos tredje og hittil siste regime i TIL. Det ble satset knallhardt og tidvis over økonomisk evne, men resultatene stod da også i stil. I årene 2009 til 2012 var TIL faktisk blant Skandinavias beste lag, med jevnt over toppsesonger i Norge og sterke resultater i Europa. Sølv, bronse, 4. plass og en cupfinaleplass ble beholdningen fra de fire årene, selv om cupfinalen mot Hødd endte i et sviende tap.

I 2016 laget Nordlys en artikkelserie på alle tidligere TIL-trenere. Her er intervjuet med Per-Mathias Høgmo fra den gang:

Høgmo om TIL-retur: – Ikke i utgangspunktet, men man vet aldri hva fremtiden bringer

2. Tommy Svensson (1988-1990, 2001)

Tommy Svensson var svensken som kom til TIL foran 1988-sesongen, og løftet klubben fra å være en nykommer som kjempet for å klore seg fast på dette nivået, til å bli en skikkelig norsk toppklubb. Plasseringene 5. plass, bronse og sølv er imponerende uttelling under Svensson, som noen år senere trente Sverige til bronse i fotball-VM 1994. I cup og europacup ble det derimot ingen store "højdare".

Kom tilbake til Tromsø høsten 2001 for å forsøke å berge klubben fra nedrykk etter en trøstesløs resultatrekke. Den klarte ikke Svensson å snu. Med null seire (fire uavgjort) på de siste syv serierundene rykket TIL ned for første gang siden opprykket i 1986.

Nordlys-intervju med Tommy Svensson fra artikkelserien i 2016:

Her er mannen med størst suksess etter Tromsø-karrieren: – TIL ble et springbrett for meg

3. Steinar Nilsen (2005, 2006, 2007-2008, 2013, 2014-15)

TIL-legenden har både vært spiller, sportslig leder og trener i klubben. Den siste rollen har han faktisk blitt ansatt i hele fem ganger - tre ganger som kortsiktig redningsmann. Ved to av disse tilfellene har Nilsen fått jobben permanent i ettertid.

Den første høsten med Nilsen ved roret i 2005 ble magisk, da TIL vant fem seriekamper på rad og berget plassen med god margin. Samtidig gikk "Gutan" til gruppespillet i Europa League etter en stor bragd da man slo ut det tyrkiske storlaget Galatasaray på veien.

Ivar Morten Normark overtok foran 2006-sesongen, men Steinar Nilsen måtte på nytt inn i redningsaksjonen på høsten. Etter en ny vellykket aksjon, så fikk Nilsen jobben permanent.

Ledet TIL til den første seriemedaljen på 18 år med bronsemedaljen i 2008. Da bar det videre til trenerjobb i Brann.

Kom tilbake i 2013, først som assistent til Agnar Christensen, før han fikk hovedansvaret foran de fem siste serierundene med å berge TIL. Med fire poeng på disse fem kampene gikk det ikke bra den gang, og TIL rykket ned.

Likevel fikk Steinar Nilsen jobben permanent, og han ledet TIL tilbake til eliteserien i første forsøk i 2014. Sommeren 2015 var det imidlertid slutt for denne gang, etter en svak resultatrekke med 0-6 hjemme mot Strømsgodset som bunnpunktet. Det var likevel varsling fra spillerne om en tøff lederstil som ble oppgitt som årsak av TIL-styret til at man fjernet Nilsen fra hovedtrenerjobben.

Nordlys-intervju med Steinar Nilsen fra artikkelserien i 2016:

– TIL krevde at jeg skulle kvitte meg med spillere som hadde blødd for meg, det var helt uaktuelt for min del

4. Terje Skarsfjord (1996, 1999-2001)

Narvikværingen vil for alltid huskes på Alfheim for den magiske høstdagen i 1996 da TIL slo Bodø/Glimt i det største "Slaget om Nord-Norge" hittil og vant cupgullet på Ullevaal.

Ga seg etter denne éne sesongen, men kom tilbake foran 1999-sesongen - et år hvor TIL gnistret offensivt og hamret inn hele 70 mål på 26 kamper, med spillere som Rune Lange og Tryggvi Gudmundsson i angrepsrekka.

Serieplasseringene 5., 6. og 4. fra 1996, 1999 og 2000 lar seg absolutt høre. I 2001 gikk det imidlertid helt galt. Etter seier i de to første serierundene så førte 15 tap på de neste 17 kampene TIL langt ned i nedrykksgjørma. Da måtte Terje Skarsfjord gå, syv serierunder før slutt før det som ble TILs første nedrykk fra eliteserien, etter 15 sammenhengende år på øverste nivå.

5. Harald Aabrekk (1993-1995)

Vestlendingen huskes først og fremst for én ting fra sine tre sesongen på Alfheim: Da Aabrekk "besvimte" ved sidelinjen under en 16. mai-kamp mot Bodø/Glimt på Aspmyra.

Aabrekk hadde en enorm vinnervilje, og selv om han ikke huskes som noen stor trener i TIL-historien, så sier det litt om forventningene som var i Tromsø til byens fotballflaggskip den gang at treneren kan vise til 6., 7., og 6. plass på sine tre sesongen ved roret i klubben.

6. Arne "Pøsen" Andreassen (1986-87, 1991)

En av de ekte byguttene som var med å spille TIL opp i det gode selskap tidlig på 1980-tallet. Spillerkarrieren endte med en skade foran TILs eliteseriedebut, men "Pøsen" fikk jobben med å berge TIL i eliteserien i 1986 da Dagfinn Rognmo fikk sparken.

"Pøsen" innfridde på det punktet og toppet det hele da TIL banket den suverene seriemesteren Lillestrøm i cupfinalen og tok det første cupgullet noensinne til Tromsø og Troms.

I den spesielle 1987-sesongen, hvor kampene ble avgjort på straffespark, så var det evnen til å vinne kamper fra straffemerket som berget TIL unna nedrykksfare. Endte på en fin 6. plass som likevel var kun to poeng over Mjøndalen på kvalikplass ved sesongslutt. 5 av 9 straffekonker ble vunnet, mens bare to endte i tap.

Nordlys-intervju med Arne Andreasen fra artikkelserien i 2016:

– Det var jo ikke noe artig å bli innkalt til kontoret og få en sånn beskjed av klubben du har vært glad i hele livet

7. Bosse Petersson (1991)

Svensken avløste sin landsmann Tommy Svensson etter 1990-sesongen. Etter flere sterke sesonger var forventningene i høye i fotball-Tromsø, og det ble med et éne året i TIL for Petersson etter en 6. plass i 1991. Daværende TIL-leder og nåværende Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen har sagt i ettertid at det var en forhastet beslutning å kvitte seg med Petersson, og at svensken burde fått lengre tid i hovedtrenerjobben i TIL.

8. Bård Flovik (2015-2017)

Bård Flovik tjuvstartet faktisk sin hovedtrenergjerning i TIL da han ledet laget i de siste to seriekampene i 1998 etter at Håkan Sandberg fikk sparken. Tøffe bortekamper mot Vålerenga og Rosenborg ga uttelling i ett poeng og TIL berget plassen da lagene under ikke vant sine siste kamper.

17 år senere fikk Flovik omsider sin hovedtrenersjanse, da han overtok etter Steinar Nilsen med til nedrykkstruet i 2015. 12 poeng på de siste 10 seriekampene - mot 17 på de foregående 20, gjorde at TIL havnet på trygg grunn.

I 2016 måtte TIL kjempe helt til siste serierunde for å være trygge, men fasit tilslutt viste 13. plass og 34 poeng.

16. mai 2017 tok Flovik og TIL en stor skalp da Rosenborg ble slått på Lerkendal, men én måned senere var Flovik historie som hovedtrener da han fikk sparken etter 14 poeng på de 14 første kampene.

Poengsnittet på 1,11 poeng per kamp er omtrent på TILs generelle snitt i den sliteperioden fra opprykket i 2014 til nytt nedrykk i 2019. Bård Flovik vant aldri over TIL-fansen, men kan vise til resultater på nivå med mer populære trenere de siste årene. Slapp også til den mye omtalte "1996-generasjonen" inn i A-lagssammenheng for alvor.

9. Trond Johansen (2002-2003)

En av cupfinaleheltene fra 1986 var mannen TIL vendte seg mot da klubben for første gang skulle slå tilbake etter nedrykk fra eliteserien. "Slegga" innfridde varene og leverte det viktige opprykket i første forsøk i 2002-sesongen.

2003-sesongen ble derimot et kamp mot veggen og Trond Johansen måtte gå etter et 0-5-tap borte mot Odd i august. Da stod TIL med fattige 13 poeng etter 17 seriekamper.

Nordlys-intervju med Trond Johansen fra artikkelserien i 2016:

– Det gikk et halvår før jeg våget å gå på butikken og se folk i øynene igjen

10. Truls Jenssen (1992)

Kanskje den vanskeligste treneren på listen å vurdere inn på listen. Truls Jenssen er den eneste treneren som har ledet TIL midlertidig, uten å ha andre permanente perioder i sjefsstolen i TIL å spille på.

Unge Jenssen overtok ansvaret da den unge trenerduoen Arne "Pøsen" Andreassen og Per-Mathias Høgmo ble fjernet midtveis i sesongen, og loset TIL til sikker plass i divisjonen. De siste fem seriekampene ga kun ett tap.

Jenssen var også inne helt kortsiktig og ledet TIL i to kamper etter Bård Flovik fikk sparken i 2015. Den siste med den nyansatte treneren Simo Valakari på tribunen. Det endte i to tap.

Nordlys-intervju med Truls Jenssen fra artikkelserien i 2016:

– At jeg har vært TIL-trener er ikke noe jeg snakker høyt om

11. Simo Valakari (2017-2020)

Ja, hva skal man si om den nylig avsatte finnen?

Den første høsten var magisk, med 24 poeng på de 14 kampene som Valakari ledet TIL, så lignet TIL mer på en medaljekandidat enn en nedrykkskandidat.

Våren 2018 var også strålende, og med Runar Espejord i kjempeform så det ut til at TIL kunne kjempe om ekte medaljer igjen for første gang på 6-7 år.

Så raknet nærmest over natta, og man kommer ikke unna at helsprekken som oppstod etter sommerferien i 2018 også sammenfaller med signeringen av sønnen Onni Valakari. Den dengang 18 år gamle midtbanespilleren fikk raskt svært høy tillit av pappa og trener Valakari. Onni svarte riktignok med syv scoringer og toppscorerstatus for TIL i 2019, men sesongen endte helsvart for TIL med nedrykk i siste serierunde.

Etterhvert mistet omgivelsene helt troen på Simo Valakaris ballbesittende prosjekt og finnen provoserte også mange da han vraket Morten Gamst Pedersen over nyttår 2020 og pekte på Jonas Johansen som ansvarlig da talentet Marcus Pedersen rettet kritikk mot TILs oppfølging av unge A-lagsspillere. Under koronakrisen endte Simo Valakaris dager i et forlik mellom trener og klubb om sluttpakken.

Den siste kontraktsforlengelsen foran 2019-sesongen, da Valakari i utgangspunktet var på en kontrakt som løp helt ut 2020-sesongen, er isolert sett den svakeste treneravtalen TIL har gjort i klubbens historie.

12. Dagfinn Rognmo (1986)

Dagfinn Rognmo fikk æren av å lede TIL på øverste nivå for aller første gang. Og det sier litt om en annen tid at narvikværingen gjorde dette i kombinasjon med rollen som markedssjef i klubben. Sistnevnte rolle beholdt Rognmo ut året, men som trener måtte han vike plass underveis etter gryende misnøye i spillertroppen, i en debutsesong hvor TIL tilslutt berget plassen gjennom kvalik.

Nordlys-intervju med Dagfinn Rognmo fra artikkelserien i 2016:

Han var TILs første trener på toppnivå, men tok et dramatisk valg: – Jeg angrer på det

13. Håkan Sandberg (1997-1998)

Klubbens tredje og hittil siste svenske i sjefsstolen på Alfheim. Etter 9 år med tabellplasseringer stort sett på øvre halvdel (den delte 7. plassen i 1992 dårligst) fra 1988 til 1996, så det en klar nedtur under Sandberg.

Riktignok fikk svensken tøffere arbeidsvilkår av at en TIL-stall med mange brennhete, unge spillere forlot klubben på denne tiden: Sigurd Rushfeldt og Arne Vidar Moen ble solgt etter cupfinaletriumfen i 1996, mens Ole Martin Årst, Steinar Nilsen og Jonny Hanssen dro ut i den store verdenen etter 1997-sesongen.

TIL måtte gjennom kvalikkamper mot Eik Tønsberg for å berge plassen i 1997, før formen med cirka ett poeng i snitt per kamp fortsatte i 1998. To serierunder før slutt i 1998 var tålmodigheten slutt for TIL-ledelsen før tøffe bortekamper mot Vålerenga og Rosenborg. Bård Flovik fikk lede laget de siste kampene, hvor TIL berget plassen da lagene under dem på tabellen ikke vant kamper.

Nordlys-intervju med Håkan Sandberg fra artikkelserien i 2016:

Han ble TILs tredje svenske trener: – Det var himmel og helvete

14. Agnar Christensen (2013)

Agnar Christensen er på mange måter blitt symbolet for TILs mørke epoke det siste snauet tiåret, etter 7 svært gode år med Steinar Nilsen og Per-Mathias Høgmo i trenerstolen.

Den mangeårige lojale assistenttreneren overtok etter cupfinaletapet i 2012 en aldrende spillergruppe og et lag med pressede økonomiske forutsetninger. Ole Martin Årst, Hans Åge Yndestad, Fredrik Björck og Kara forsvant alle etter sesongslutt. Underveis i påfølgende sesong var det ut med Aleksandar Prijovic, Ruben Yttergård Jenssen og Saliou Ciss.

Samarbeidet med den engelske assistenttreneren Jonathan Hill surnet også, og Hill forlot klubben etter en europacuptur til Baku i juli.

Fra Høgmos storlag, med 4. plass og cupfinale i 2012-sesongen, så bar det tilslutt rett ned med TIL. Steinar Nilsen kom inn som redningsmann, først som Christensens assistent, tidlig i september, men overtok det hele ansvaret fem serierunder før slutt. Da lå TIL såvidt over nedrykksstreken med 25 poeng på 25 kamper. Etter 4 poeng på de siste 5 kampene rykket TIL direkte ned.

En liten opptur i Christensens korte regime var europacupresultatene. Det var riktignok en rettsavgjørelse med utstengelse av Besiktas som førte TIL inn det lukrative Europa League-selskapet, etter tap mot tyrkerne over to tette kamper. De 14 kampene i Europa dette året førte til et svært heftig kampprogram som kanskje ble medvirkende en årsak til nedrykket.

Christensen ledet forøvrig laget i to kamper sommeren 2006, etter sparkingen av Ivar Morten Normark og før Steinar Nilsen tok over hovedansvaret. Det ga fin uttelling med 4 poeng på 2 kamper for et kriserammet TIL.

Nordlys-intervju med Agnar Christensen fra artikkelserien i 2016:

– De siste tre månedene var tøffe, og jeg skulle gjerne vært de foruten. Men jeg håper virkelig ikke jeg er ferdig på toppnivå

15. Ivar Morten Normark (2006)

Narvik skal naturligvis ikke være noe dårligere enn sitt nære naboland Sverige, og når tre svensker hadde fått prøve seg som TIL-trenere, så ble Ivar Morten Normark den tredje narvikværingen som fikk trene TIL i øverste divisjon.

Det gikk heller dårlig. Normark, som hadde gjort det skarpt med Gevir Bodø, Alta og Aalesund i lavere divisjoner, hadde mislyktes på øverste nivå med å holde sistnevnte, Aalesund, oppe på det nivået.

Ivar Morten Normark slapp riktignok til de purunge talentene Ruben Yttergård Jenssen og Jo Nymo Matland i de første seriekampene, men den poetisk anlagte treneren fra malmbyen fikk aldri resultatene til å stemme.

Normark ble sparket etter 14 serierunder, da TIL lå nederst med fattige ti poeng.

Nordlys-intervju med Ivar Morten Normark fra artikkelserien i 2016:

– Du forsvarer klubben og linja de har valgt, og tar i mot alle kulene som kommer fra omgivelsene rundt. Til slutt blir du skutt i ryggen av dine egne. Det er en veldig, veldig vond følelse

16. Otto Ulseth (2005)

Kom overraskende til TIL som assistenttrener til Per-Mathias Høgmo i 2004 fra kommentatorjobb i Adresseavisen, og var med på å løfte laget fra nedrykkskamp i 2003 til medaljekandidat i 2004, som endte med fjerdeplass.

Da Høgmo varslet at han ga seg begynte TIL jobben med å finne erstatteren. Ulseth takket først nei da han ble tilbudt jobben, men ble overtalt av daværende styre til å til å bli ny hovedtrener.

Etter 12 poeng på 15 seriekamper var det slutt for Otto Ulseth, etter en prosess hvor blant annet Ulseth selv ba spillerutvalget om å gjennomføre et møte med resten av spillerne. De konkluderte ovenfor styret at treneren ikke hadde tilstrekkelig tillit i spillergruppen.

Senere jobbet han blant annet som medierådgiver for Petter Northug. Trener på øverste nivå har han ikke vært etter tiden i TIL, selv om Ulseth har trenerjobber i Ranheim og Stjørdal/Blink på sin rike CV.

Nordlys-intervju med Otto Ulseth fra artikkelserien i 2016:

– Jeg hadde to fenomenale år i Tromsø. Bortsett fra et kvarters kollektiv hjerneblødning