Nordmenn jobber tredje minst i verden - nå kjempes det for seks timers arbeidsdag

1. mai-toget i 2014.

1. mai-toget i 2014. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

- Sekstimersdagen er en større kampsak enn noen gang før

DEL

Åtte timers arbeidsdag ble innført i 1919. På høy tid å innføre sekstimersdagen, synes LO. Regnestykket går ikke opp, mener NHO.

I 1. mai-toget er enkelte paroler gjengangere. LO har hatt sekstimersdagen som en viktig parole i mange år. 2019 markerer hundreårsdagen for åttetimersdagen, poengterer Ingunn Gjerstad, leder for LO i Oslo:

- Åttetimersdagen kom i 1919. En kortere arbeidstid nå er et demokratikrav og en måte å sikre at flere kan være i arbeid lenger på.

Mindre belastning på arbeidstakerne gjør at flere kan stå i jobb lenger, mener Gjerstad:

- Det er også viktig å tenke kortere arbeidstid i en sirkulærøkonomi-tankegang - at flere kan jobbe fulltid med kortere dager. Flere kvinner vil jobbe fulltid og forsørge seg selv.

I 1986 kom den forrige arbeidstidsreduksjonen, da 37,5-timers arbeidsuke ble innført. Nå bør loven revideres igjen, synes Gjerstad.

- Kortere arbeidstid tar ut effekten av robotisering og digitalisering. Vi mener dette er en gedigen likestillings- og klassereform. Tidligere arbeidstidsreduksjoner har gitt økt produktivitet. Arbeidskraften blir mer restituert og energisk av bedre balanse mellom jobb og fritid. Vi mener at dette kan tas trinnvis i tariffoppgjørene - for eksempel en halvtime av gangen, sier Gjerstad.

- Men hvorfor har det ikke skjedd noe med arbeidstiden, når dere har krevd dette i så mange år?

- Det har ikke vært nok trøkk. Nå er det flere grupper som snakker om dette, også i mannsyrker, mens dette før var mest et kvinnekrav. Vi vil ha dette inn i tarifforhandlingene - flere forbund har dette på agendaen nå. NTL, Fagforbundet, Handel og Kontor og EL og IT. De fleste vil arbeide, men mange vil slite med å arbeide så lenge som pensjonsreformen legger opp til. Folk får økt livskvalitet og helse av å arbeide mindre, men samtidig stå lenger i jobb.

Jobber nesten minst i verden

OECD-tall viser at arbeidstiden allerede er lavere i Norge enn i de fleste andre land. Faktisk er det bare tyskere og svensker som jobber mindre enn oss.

NORDMENN PÅ TREDJE: Norge er ikke med i denne oversikten. Men kildetallene fra OECD viser at mens en gjennomsnittlig meksikaner jobber 2257 rimer i året, jobber en nordmann 1419 timer. Det er 11 timer mer enn danskene, mens tyskerne jobber aller minst av OECD-landene, med 1356 timer i året. Foto: Grafikk. Statista.com

NORDMENN PÅ TREDJE: Norge er ikke med i denne oversikten. Men kildetallene fra OECD viser at mens en gjennomsnittlig meksikaner jobber 2257 rimer i året, jobber en nordmann 1419 timer. Det er 11 timer mer enn danskene, mens tyskerne jobber aller minst av OECD-landene, med 1356 timer i året. Foto: Grafikk. Statista.com

Samtidig viser andre OECD-tall at produktiviteten er høyere hos oss enn i alle andre land, unntatt Irland.

Gjerstad mener tallene bare viser at man kan kutte ned på arbeidstiden og opprettholde produktiviteten:

- Vi kan få enda høyere produktivitet. Kortere arbeidstid kombinert med respekt for den norske modellen som styringsverktøy, gir trygghet, psykisk og fysisk gode arbeidsforhold og kropper som ikke må slutte av ulne årsaker. Da tror jeg også at vi kan få færre på uføretrygd. Folk velger ikke det, de blir utslitte, og også dette er veldig dyrt for samfunnet.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO ser annerledes på OECD-tallene:

- De viser at vi er et velfungerende land som har høy produktivitet. Det betyr at du ikke trenger å jobbe så mange timer som land med lavere produktivitet for å komme på samme velferdsnivå. Men vi har allerede tatt ut veksten i kortere arbeidstid. Det er ikke noen automatikk i at vi kan redusere tida og likevel får gjort det samme, sier Dørum til Nettavisen Økonomi.

- En halvtime om gangen

Ingunn Gjerstad i LO Oslo mener sekstimersdag både kan bidra til å redusere løsarbeid og få flere inn i faste stillinger.

- Skal 30-timers uke gi samme lønn som 37,5?

- Vi ser for oss en lønnskompensasjon. Altså at vi tar ut de samme pengene, men gradvis. Vi har lenge tatt ut mindre i lønnsøkning enn bedriftene har tatt ut i overskudd.

- Kan 6-timersdagen gjennomføres uten at det gir tap for bedriftene?

- Jeg tror vi vil få produktivitetsøkning. Hvis vi tar dette en halvtime av gangen, og som ledd i et partsforhold. Men da må arbeidsgiverne respektere avtaler. Vi har sterk tro på den norske arbeidstidmodellen, men den er nå er nede i stabilt sideleie. Arbeidsgiverne ønsker kun store overskudd, og i privat sektor øker stadig kravene til hvor store overskudd som er store nok. Spekter og NHO sier de vil ha slankere tariffavtaler - de viser disrespekt for den norske arbeidslivsmodellen.

- Det har vi ikke råd til

NHO-økonom Øystein Dørum er, ikke overraskende, skeptisk til sekstimersdagen.

- Vi har ikke råd til det. Vi står foran krevende tider med lavere oljeinntekter og flere eldre - statskassa kommer i en skvis med fallende inntekter og økte utgifter. En av kompensasjonene for det er å jobbe mer - vi trenger flere inn i arbeidslivet som er i stand til å stå lenger i jobb. Hvis vi går motsatt vei, blir finansieringsutfordringen for velferdsstaten enda større enn den allerede er. Så kan man si at man kan ta ut den økonomiske veksten i fritid, men da er konsekvensen at velstandsnivået faller.

- LO mener nettopp at kortere arbeidstid vil få flere til å stå lenger i jobb, som er et av målene med pensjonsreformen?

- For enkelte som jobber deltid, vil jo en sekstimersdag bety at de jobber mer enn i dag. Men det er feil virkemiddel å ha en generell reduksjon i arbeidstiden, sier Dørum.

- På mange arbeidsplasser har man fortsatt et effektiviseringspotensial ved å ta i bruk ny teknologi. I offentlig sektor er det store muligheter å få mer ut av de samme ressursene. Men det det ligger også inne i beregningene fra Finansdepartementet at vi skal bli mer produktive.

Mindre produktivitetsvekst enn før

Nasjonalsregnskapene de siste årene viser at produktivitetsveksten gått ned, bemerker Dørum:

- Vi er ikke alene om dette, det gjelder mange rike land. Hvis du får høyere produktivitet, blir det et valg hvordan du vil ta det ut. Også i dag er det jo mulig å jobbe kortere dager og betale prisen for det. Men samme lønn og kortere arbeidstid - det regnestykket går ikke opp.

- Er ikke det bare noe vi tror fordi det eksisterer lite empiri?

- Det har vært gjort noen sånne forsøk - noen har klart det samme med færre arbeidstimer, andre ikke. Men mer og mer av produksjonen er tjenesteproduksjon, baristaene må jobbe når kundene er der. Det er vanskelig å øke effektiviteten når det ikke er flere kunder innom.

Artikkeltags