(Nordnorsk debatt)

Det finnes et par-tre gode grunner til å flytte flyplassen i Bodø en kilometer mot sørvest.

Men det er 7 milliarder gode grunner til å la være.

Så enkelt vil jeg oppsummere planene i "Ny by – Ny flyplass".

Hadde nåværende Bodø Lufthavn allerede vært avviklet, (eller av tekniske hensyn hadde vært nødt til å avvikles) ville dette vært en god plan. Men når dagens lufthavn kan driftes videre med marginale ekstrakostnader fremstår prosjektet absurd.

Prosessen sett fra Sør-Norge

Det som var mest overraskende etter at jeg begynte å grave i planene om å flytte Bodø Lufthavn, er at dette fra starten av drives frem som et byutviklingsprosjekt, ikke et samferdselsprosjekt.

Bodøs rullebane hadde åpenbart behov for oppgradering alt på starten av 2010-tallet. Og selve ideen om flytting kom tilsynelatende fra et forsvar med langtidsplaner om nye jagerfly i Bodø.

Men samtidig må jo både kommunepolitikere og lokalt næringsliv ha sett illustrasjonene og fått vann i munnen. I 2010 bestilte «Team Bodø» rapporten Ny rullebane i Bodø – Samfunnsøkonomiske konsekvenser fra Nordlandsforskning og Handelshøgskolen i Bodø. Her ble paradoksalt nok «kun nyttesiden av «flytteprosjektet» behandlet». Og rapporten handler egentlig bare om støy og gir ikke svar på noe som helst.

I 2012 kommer beslutningen om nedlegging av forsvarets flybase i Bodø, slik at behovene til militær luftfart som var utgangspunktet for flyttingen, også forsvant.

Allikevel ser vi i 2014 Morten Jakhelln i Bodø flyplassutvikling stå på Dagsrevyen og fabulere om 100 000 innbyggere og en dobling av Bodø by, en idé som er formalisert som Ny By – Ny Flyplass. Gjennom Nasjonal transportplan tar Staten og Avinor brorparten av regningen, mens Bodø selv hoster opp en milliard.

Nå har Avionor fått kalde føtter. De skylder som alle andre på koronaen. Men jeg håper både de og regjeringen ser dette som et stort hell i uhellet.

Og ja, jeg forstår at Bodø ikke vil gi slipp på en slik gave i form av «den dyreste landbaserte utbyggingen i Nord-Norge noensinne». Men det store spørsmålet er like fullt:

Er det formålstjenlig å bruke 7 milliarder offentlige kroner på å flytte en velfungerende flyplass 900 meter, gitt premissene nevnt over? Jeg kan ikke forstå annet enn at svaret må være et nei.

Glimt av gull

Når Glimt slår Roma 6-1 i fotball er ingen ting umulig. Og målsetningene til Ny by – ny flyplass er fornuftige nok. Miljø og urbanisme, nye arbeidsplasser og lokal befolkningsvekst er legitimt å ønske seg og mulige å få til.

Allikevel er det umulig å ikke stille spørsmål ved skalaen det tenkes i, også uavhengig av den absurde kostnaden.

I Oslo skal Filipstad utvikles, et gammelt industriområde av ganske lik størrelse som de sivile delene av Bodø Lufthavn. Her er det planlagt 3 000 boliger og 9 000 arbeidsplasser. Selv i nasjonal målestokk er dette et gigantprosjekt. I Bodø figurerer tall på 16 000 nye boliger over en femtiårsperiode, altså en dobling av innbyggertallet.

I Oslo møter tilbudet en etterspørsel. I Bodø tror man at etterspørselen skal trigges av tilbudet. Det er ikke vanskelig å se hvilken strategi som er mest risikabel.

Ifølge SSB har Bodø i dag 52 852 innbyggere. Forventet tall i 2050 er 55 998, altså en økning på omtrent 3 000. Og hadde en trinnvis transformasjon av flyplassen bare medført kostnader for bygg og infrastruktur, hadde jo ikke dette vært noe problem.

Men med en inngangsbillett før oppstart på de nevnte 7 milliardene fortoner dette seg veldig annerledes.

Dessuten bør man jo spørre seg hvordan en eventuell vekst vil foregå i praksis, noe jeg også gjorde i en sak i Morgenbladet:

«Det interessante i Nordland er at en, i norsk sammenheng, ganske stor by som Bodø legger opp til en utvikling som er så voldsom at den nesten kan leses som kannibalisering av ikke bare omland, men også andre tettsteder i regionen. Både graden av aggressivitet og skalaen på ambisjonene er ute av proporsjoner med det vi er vant til», skrev jeg i 2019.

Det mener jeg fortsatt er relevante spørsmål å stille. Er det virkelig slik at Bodø uten videre tenker egen vekst på bekostning av den sosiale bærekraften i resten av landsdelen de er en del av?

Unormale ambisjoner, normal byutvikling

Spørsmålet er dermed om det går an å få til den ønskede by- og næringsutviklingen på andre og mer edruelige måter.

Svaret åpenbart ‘ja’ – selv om enkelte nok vil vegre seg for å innrømme det, siden pengene fra NTP (og i alle fall Avinor) ikke uten videre vil sluses over i finansiering av byutvikling som ikke involverer flyplassen.

Ikke desto mindre burde et uavhengig organ (ikke Team Bodø) innhente uavhengig informasjon (ikke fra Nordlandsforskning og Handelshøgskolen i Bodø), der man satte ulike scenarier opp mot hverandre i en ren kost-nytte analyse. Det vil i all enkelhet si at man ser på tomter og områder som ikke koster flerfoldige milliarder før spaden er stukket i jorden.

Og en rask kikk på kartet mer enn antyder at det ikke kan være helt umulig.

  • Havneområdene i Bodø ligner på dem man ser transformert i hele Norge, ikke bare Oslo, men for eksempel den store industrihavnen Dokken midt i Bergen sentrum eller Værste i Fredrikstad.
  • Rønvikjordene er allerede mye diskutert, men lokalt jordvern må igjen veies opp mot 7 milliarder for flyplass-flytting.
  • Bodø har både kjøpesenter, fotballstadion og annen plasskrevende næring plassert innenfor den urbane kjernen sin. Dette er funksjoner som lett kan flyttes, og som sammen med fortetting av andre byområder frigjøre store arealer.

Og med et helt nøkternt blikk på hva man kan få til gjennom slike tradisjonelle grep, målt mot økonomi, samferdselsbehov og regional utvikling, er det – dessverre – umulig å se flyplassprosjektet som noe annet enn ren galskap.