Gå til sidens hovedinnhold

Jill og Kjell skal være hele Norges prester i påsken: – Det blir en stor menighet som vi ikke ser noe til

Artikkelen er over 1 år gammel

Påskens TV-gudstjeneste skal sendes fra Tromsø.

Påsken er den viktigste høytiden for den kristelige kirken gjennom hele året. I år blir situasjonen helt spesiell.

– Jeg er utrolig spent på hvordan gudstjenesten blir. Jobbsituasjonen blir veldig annerledes. Gudstjenester handler jo om å feire med hverandre, sier Jill Sæterbø Kjølaas som er prostiprest i Tromsø domkirke.

Det ble tidlig bestemt at Tromsø domkirke skulle holde TV-gudstjenestene på Nrk i påsken. Nå som alle andre kirker er stengt på grunn av Koronaviruset, vil domkirken være hele Norges kirke under høytiden.

– Vi har hatt gudstjenester fra domkirken på Nrk før, og sist vi hadde sending fra påsken var for ni år siden. I år kommer vi nok til å få den største menigheten vi noen gang har hatt, men som vi ikke vil se noe til, sier sokneprest Kjell Y. Riise.

I tillegg til at gudstjeneste på palmesøndag, langfredag og første påskedag skal foregå uten publikum, har kirken også gjort begrensninger på musikk og underholdning. Nattverden faller også bort.

Musikerne utgjør menigheten

– Vi er veldig heldige i vår kirke som får lov til å ha gudstjenesten på TV og radio. Vi håper så mange som mulig vil være med å ferie påsken med oss, sier Sæterbø Kjølaas.

De siste ukene har flere utsatt dåp på grunn av restriksjonene fra Folkehelseinstituttet. Likevel er det noen få som fortsatt holder dåpen, og blant annet på palmesøndag skal et tvillingpar døpes.

– De tre gudstjenestene har veldig forskjellig karakter, men de vil foregå som de pleier hver påske til tross for omstendighetene. De få musikerne som skal være med vil utgjøre menigheten, og det blir nok spesielt, sier Riise.

En spesiell tid

Sæterbø er til vanlig i domkirken daglig. Nå som jobbsituasjonen har endret seg, har hun vært hjemme.

– Det var spesielt da jeg var innom kirken etter at jeg ikke hadde vært der på lenge. Det føltes godt utrolig godt.

En stor del av kirkens arbeid handler om å holde kontakt med mennesker. Nå må de, som alle andre, holde møter gjennom video- og telefonsamtaler. De aller fleste har også hjemmekontor.

– Vi må hele tiden være kreative. Vi har blant annet streamet noen gudstjenester og andakter, sier Sæterbø Kjølaas.

Hun mener at viruset også har gitt noe positivt til samfunnet.

– Jeg merker en større vennlighet. At folk plutselig får et alvor over seg og kjenner at vi må dra dette i land sammen. Det synes jeg har vært fint, sier hun.

Sæterbø ser frem til at folk kan samles igjen etter at koronaviruset har roet seg.

Nærheten forsvinner

Mye av det som foregår i kirken handler om fellesskap. Blant annet begravelser har vært krevende de siste ukene, også før restriksjonene ble veldig strenge.

– Hele veien har vi fulgt Folkehelseinstituttets retningslinjer, så begravelsene har vært spesielle en stund. Til vanlig er jo en del av jobben vår å vise omsorg til hverandre og holde hverandre i hendene, sier Sæterbø Kjølaas.

Hun er tydelig på at mangel på nærhet påvirker en allerede svært sårbar situasjon.

Riise legger til at kirken er tilgjengelig for alle som trenger det, også i disse tider. Man kan ta kontakt på e-post, Facebook og telefon.

– Det skal folk vite, at selv om kirkedøra er stengt, så har ikke kirken sluttet å være kirke for folk. Nettopp i en så krevende tid som vi befinner oss i så tror jeg påskens budskap har noe viktig å si, det handler om håp. Det er et budskap vi trenger alle sammen i disse tider, sier han.

Kommentarer til denne saken