Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg ville elsket å sitte i salen. Det er så smertefullt, morsomt, sårt og hysterisk

Artikkelen er over 6 år gammel

Blodig alvor på HT.

To foreldrepar går i sceneringen i blodig alvor på HT til helga. Du er garantert å kjenne noen igjen.

«Ja, her e våres rapport, så får dåkker skrive dåkkers egen».

Sier mamma Veronika. Hun sitter i sofaen sammen med ektemann Mikael. De er foreldre til Brage, som vært i håndgemeng med 11 år gamle Fritjof, hvis opphav nå sitter plantet i hver sin stol og lyder navnene Anette og Allan. 

Fasaden slår sprekker

– Anette er en klasse for seg, kan man si. Hun er søring, innflytter til Tromsø med sin mann og lever et velstående og godt liv. Men det er litt ugreit at sønnen går rundt og slår andre. Det slår litt sprekker i fasaden. Og man forsvarer sine barn med nebb og klør selv om det medfører at man blir barn selv, sier Anethe Alfsvåg om sin karakter.

– Og Veronica er en forståelsesfull mor?

– Hun ser nok på seg sjøl som det, men hun har ganske sterke meninger om hva andre bør gjøre for barna sine.

– Og Mikael, slipper han til i dette forholdet?

– Jeg tror ikke Veronika, den gang da, sa «Mikael, skal vi gifte oss?». Jeg tror hun sa «Mikael, vi skal gifte oss!», ler Kristian Fr. Figenschow jr.

Han mener styrken med manuskriptet er at det er menneskelig gjenkjennbart. Derfor har det gått sin seiersgang over hele verden.

– Spot on. Alle kjenner noe igjen. Personlig ville jeg elsket å sitte i salen og se det, for herregud, så smertefullt, så morsomt, så sårt og så hysterisk, sier han.

Lettelse

– Jeg tror både de som har og ikke har barn kan gå ut av stykket og tenke «Åh, vi har det i hvert fall ikke ille», ler Trude Øines.

Regien er ved Ketil Høegh.

Kommentarer til denne saken