- Kjære Ivan, du gjorde Nord-Norge større. Takk

EN BAUTA: Ivan Kristoffersen gikk bort 26. februar. Han minnes som et stort samfunnsmenneske, men også en kjærlig familiemann. Torsdag var det begravelse i Elverhøy kirke.

EN BAUTA: Ivan Kristoffersen gikk bort 26. februar. Han minnes som et stort samfunnsmenneske, men også en kjærlig familiemann. Torsdag var det begravelse i Elverhøy kirke. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Han minnes som et stort samfunnsmenneske, men også som en venn, en bror, en far, en bestefar og oldefar.

DEL

8 uker Nordlys + til kun 99,- Bestill her!

Torsdag ble avisredaktøren, Nord-Norge-patrioten, familiemannen Ivan Kristoffersen bisatt i Elverhøy kirke – seks dager etter at han sovnet inn, 85 år gammel.

Til tonene av Enyas «Sail Away» samlet mennesker seg for å ta et siste farvel med «hele Tromsøs» Ivan. Her var politikere, pressefolk, venner, familie.

– Han var en offentlig person, men han hadde et annet liv også. Et familieliv, med alle dets gleder og sorger. Med de fleste ingredienser som tenkes kan, i løpet av 85 år med levd liv, sa Kjell Y. Riise, sokneprest i Tromsø domkirke.

LES OGSÅ: Slik blir Ivan minnet: - Han var et nordnorsk fyrtårn

Omsorg og kjærlighet

For familien var viktig for Ivan. Broren Kjell Kristoffersen mintes oppveksten i Fogd Drejers gate i Tromsø sentrum. Om foreldre som lærte brødreparet om omsorg, kjærlighet, viktigheten av å være åpen og ærlig.

Om Ivan som lærte ham mye som storebror. Alfabetet, å skrive og regne. Om alle diskusjonen de hadde. Om da Ivan ordnet han jobb i en bank i Tromsø etter endt militærtjeneste, bare for å spøkefullt kalle ham «kapitalistlakei» etterpå.

– Det er skrevet og sagt mye, men én ting har lyst å si. Det er noe jeg har lest i avisen, i dødsannonser: Du skal ikke sørge over en venn som har gått bort, men glede deg over at han har levd, sa Kjell Kristoffersen.

Saken fortsetter under bildet.

MINTES BROREN: Kjell Kristoffersen fortalte om oppveksten med Ivan i Fogd Drejers gate i Tromsø.

MINTES BROREN: Kjell Kristoffersen fortalte om oppveksten med Ivan i Fogd Drejers gate i Tromsø. Foto:

Holdt pennen gående

Anders Opdahl, sjefredaktør i Nordlys, mintes Ivan som en nordnorsk pressebauta. En som holdt pennen gående selv om han var syk. Ivan hadde siste kommentar på trykk i Nordlys 13. februar, om spenningen mellom øst og vest – under to uker før han gikk bort.

«Politikernes oppgave er å finne politiske løsninger på politiske problemer – og unngå de krigerske», skrev Ivan.

– Slik oppsummerte Ivan for siste gang med Nordlys-penn. Slik avrundet han et livslangt engasjement for en bedre verden med en appell som vi bare kan håpe Europas ledere lytter til i en tid preget av uro og oppløsning, sa Opdahl.

Kjell Y. Riise beskrev Ivan som regelmessige gjest i gudstjenestene i Tromsø domkirke de siste årene.

– Det var alltid fint å kunne veksle noen ord på kirkekaffen etterpå. Da var det den støttende og oppmuntrende Ivan, den vitale og reflekterte mannen, vi møtte, sa soknepresten.

Bygget en talestol

Ivan skrev sin første artikkel i Nordlys i 1954. En mannsalder senere bærer ennå avisen hans arv. Ifølge Opdahl løftet han Nordlys fra å være en lokalavis til å bli en nordnorsk samfunnsavis med nasjonal gjennomslagskraft.

Selv i dag er det få – om noen – som har preget avisen på samme måte.

– Når Nordlys i dag slår gjennom den nasjonale lydmuren, er det takket være talestolen Ivan bygget. Det er på grunn av Ivan at maktmennesker den dag i dag strømmer til Nordlys for å danne opinion, sa Opdahl.

Ivan var mer enn en avismann og et samfunnsmenneske. Han var også far til tre barn og stefar til Hans Erik, som han var som en far for.

TOK FARVEL: Venner, tidligere kolleger, politikere og familie var torsdag samlet i Elverhøy kirke for å ta farvel med Ivan Kristoffersen.

TOK FARVEL: Venner, tidligere kolleger, politikere og familie var torsdag samlet i Elverhøy kirke for å ta farvel med Ivan Kristoffersen. Foto:

Familien viktig

Da sønnen Kjetil ble født i 1972, var Ivan pressesekretær for FN i New York. Storesøsknene til Kjetil kan minnes at da pappaen kom hjem, hadde han med sukkertøy med kanelsmak, fortalte sokneprest Kjell Y. Riise.

– For dem var dette viktigere enn havrett og ressurs- og sikkerhetspolitikk i nordområdene.

Det blå huset på Bjerkaker. Det husker datteren Inger Anne Kristoffersen godt fra barndomsårene med en «stor og klok» pappa.

Hun fortalte om minner fra lyse Sankthans-netter og store familiemiddager i juletider. Familiemiddager som gjerne eskalerte til debattarenaer med høy temperatur.

– Det kunne utvikle seg til intrikate og høylytte diskusjoner om politikk og samfunnsspørsmål.

Hun fortalte om farens store interesse for det maritime liv. Om havet og båter. Når han ikke jobbet med ordene, var Ivan ofte å finne på seilas på sjøen.

– Jeg husker at du fortalte at «når jeg blir så dårlig at jeg ikke er mer, skal dere bare legge meg i seilbåten og sende meg av sted», erindret datteren.

LES OGSÅ: Til slutt sa Ivan «nei»: - Det hadde en veldig stor betydning

Kystens patriot

Ikke bare avismann, men også en kystens patriot. Da Ivan til slutt sa nei til norsk EU-medlemskap i 1994, var det nettopp av hensyn til fiskeriene og verdiene i havet.

«Vi sier nei fordi det dreier seg om ressurser som skal vernes og som samtidig er den viktigste årsaken til at folk bor under disse himmelstrøk», skrev Ivan.

– Et manifest som har evig klang i en landsdel og i et land som først og fremst er kyst og hav – det livgivende havet som Ivan alltid vendte tilbake til. Dette er vår arv etter Ivan. Kunnskap, mot og engasjement, sa Opdahl.

– La det være vår fortelling om store mannen som nå har forlatt oss. La det være idealet vi strekker oss etter. La det være vårt løfte til Ivan i dag. Kjære Ivan, gjennom et langt liv gjorde du oss alle klokere. Du gjorde Nord-Norge større. Takk. Tusen takk, avsluttet Nordlys-redaktøren.

Artikkeltags