Gå til sidens hovedinnhold

Ikke godt nok, statsminister!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Politikere fra regjeringspartiene, både nasjonalt og lokalt, har tydeligvis et stort behov for skrive sin historie om samferdselspolitikken de siste åtte årene. Sist ut er statsministeren. Det meste statsministeren skriver som er gjort innen samferdsel har hatt bred tilslutning på Stortinget. Da blir det desto viktigere å minne statsministeren og Høyres folk på hva de ikke har villet ta på alvor. Nemlig blant annet vedlikeholdsetterslepet på landets 45.000 km fylkesveger, avgjørende for folk og næringsliv, ikke minst i nord.

Nasjonal transportplan er vedtatt, og det er blant annet med 18 milliarder over de neste 12 årene til å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveger. Det er positivt, men før selvrosen blir for sterk, bør man kanskje la flaska med Møllers tran stå i kjøleskapet, for utfordringene er så mye større.

Vedlikeholdsetterslepet på landets 45.000 km fylkesveg er nemlig på ca 80 milliarder. Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram. Et etterslep det med dagens rammer gitt av regjering og storting vil ta 20-30 år å få bukt med.

I 2018 la Vista Analyse fram en rapport på vegne av OFV, som igjen dokumenterte at fylkeskommunene hvert eneste år underfinansieres med 1-2 milliarder fra regjering og Storting, for å kunne opprettholde dagens vegstandard. Da skjønner man at etterslepet på fylkesvegene i Norge bare vil øke framover. Det er ikke akseptabelt og er egentlig en nasjonal politisk skandale, som dagens regjering og statsministeren må ta sin del av ansvaret for, for vi er mange som har sagt det til de, fra hele landet.

Når det i NTP legges 18 mrd over 12 år med forutsetning om tilsvarende fra fylkeskommunene, så vet man jo at disse også skal hentes et sted fra i fylkeskommunenes budsjett. Hver krone ekstra til fylkesvegene fra staten hjelper, men ift. et nasjonalt vedlikeholdsetterslep på nærmere 80 milliarder vil svært mange fylkesveier fortsatt ikke bli bedre, men verre. Når man og vet at fylkeskommunene årlig er underfinansiert fra staten gjennom inntektssystemet til drift av vei, så skjønner mann at det må adskillig mer til, enn dette lille løftet i NTP.

Kravet om et nasjonalt etterslepsprogram, der staten stilte opp på en helt annen måte, har vært der siden 2013. Man må kunne si at det har tatt sin tid for dagens regjeringsflertall å forstå, men dessverre bare et stykke på vei. Når representanter for H, Frp og Krf forsøker å framstille det som at nå satses det virkelig stort på fylkesvegene, virker det dessverre som at man har drukket for mye Møllers tran og glemt hvor formidabelt behovet er og hvor begrenset 18 milliarder over 12 år nasjonalt, faktisk er.

Etterslepet betyr at vi har mange veier bygd i en helt annen tid, for en helt annen trafikkbelastning, men det innebærer også flere års unnlatelsessynder fra nasjonale myndigheter. Der stortingsflertall og regjering over år ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor, for at den fantastiske verdiskapinga i distrikts-Norge skal kunne finne sted.

Det er regjering og stortingsflertall som fullt og helt bestemmer hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel. Regjeringen har gjennom disse åtte årene hatt flere muligheter til å styrke satsingen på fylkesvegene, men har med sitt flertall sagt nei de fleste gangene Senterpartiet og øvrige i opposisjonen på Stortinget har fremmet forslag, selv med formidabelt press.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegenerammer hver enkelt, det rammer mulighetene for næringsutvikling og næringstransport. Men det rammer faktisk først og fremst nasjonen Norges muligheter til å kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og verdiene som først og fremst finnes i distrikts-Norge. Svært ofte er dette knyttet til en fylkesveg. Det slaktes som kjent ikke en laks langs riksveiene i Troms, ingen fisk kommer seg i trailer til E6 i Troms, uten å ha blitt transportert over en fylkesveg først, ofte en veg rammet av etterslepet. Det bor folk langs alle våre fylkesveger, som hver eneste dag skaper verdier som storsamfunnet nyter godt av.

Det har lenge vært et samlet krav fra hele landet om at noe drastisk må gjøres med etterslepet på fylkesveiene, og det kan ikke ha et 20–30 års perspektiv som NTP legger opp til. Da klapper viktige deler av infrastrukturen sammen, helt enkelt. Kravet fra landets fylkeskommuner, Lastebileierforbundet, KS og mange flere har i flere år vært krystallklart.

Verdiskaping og bosetting i hele landet kommer alle til gode. Det handler ikke om noen perifere utkanter som ikke betyr noe, det handler om livskraftige lokalsamfunn i hele distrikts-Norge, som skaper verdier hver eneste dag som landet lever av. Det handler om at hele samfunnet er avhengig av å ha en god nok sammenhengende infrastruktur, uavhengig av om det er ei fylkesvegferge, en fylkesveg eller en riksveg.

Etterslepet på fylkesveiene er også et nasjonalt ansvar, og nasjonale myndigheter må stille opp sterkere og gjøre det mulig å redusere etterslepet mye raskere, for nasjonens beste. Det kravet må tas på alvor. Et sterkt Senterparti etter høstens stortingsvalg vil gjøre vårt.

Kommentarer til denne saken