Tilbudet i Tromsø beskrives som «kritisk» og «skammelig»: - Byen er på vår «verstingliste»

LIDER: Hallidrettene i Tromsø lider av manglende halltilbud. Daglig leder i Norges Håndballforbund Region Nord, Svein Olav Øie, sier Tromsø Kommune er på NHFs verstingliste. Her er hallidrettene representert ved med (f.v) Odin Bangsund (Tromsø Storm), Hannah Rædergård (Tromsø HK), Anders Solem (Tromsø Storm), Vilde Kurtulus (Tromsø HK), Kristoffer Østvik (BK Tromsø) og Kristjan Valdimarsson (BK Tromsø).

LIDER: Hallidrettene i Tromsø lider av manglende halltilbud. Daglig leder i Norges Håndballforbund Region Nord, Svein Olav Øie, sier Tromsø Kommune er på NHFs verstingliste. Her er hallidrettene representert ved med (f.v) Odin Bangsund (Tromsø Storm), Hannah Rædergård (Tromsø HK), Anders Solem (Tromsø Storm), Vilde Kurtulus (Tromsø HK), Kristoffer Østvik (BK Tromsø) og Kristjan Valdimarsson (BK Tromsø). Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Tilbudet til hallidrettene i Tromsø beskrives som «kritisk» og «skammelig».

DEL
 

Daglig leder for Region Nord i Norges Håndballforbund, Svein Olav Øie, er nådeløs i sin vurdering av situasjonen for hallidrettene i Tromsø.

– Den er kritisk. Tilbudet er meget ille. Tromsø er en av ti kommuner vi har på vår «verstingliste». De er i vår røde sone, og en av kommunene vi må ta for oss. Og dette gjelder ikke bare håndball, men alle hallidrettene i Tromsø, sier Svein Olav Øie til Nordlys.

Uttalelsene støttes av Edgar Broks i BK Tromsø og Ørjan Hansen i Tromsø Storm.

– Det er viktig for Tromsø å fremstå attraktiv for familier å flytte til. Det gjør man med god infrastruktur og anleggstilbud. Det er det ikke nå, de anlegge vi har er ikke mye å være stolt av. Tromsø fremstår spøkelsesaktig og man skjemmes med de fasilitetene man tilbyr, sier Edgar Broks.

– Det er veldig synd at en så stor kommune som Tromsø, med både bredde- og toppidrett, skal ha et så dårlig halltilbud. Tromsø Kommune har ikke bygd et anlegg for hallidrett siden Stakkevollanhallen i 1984. Innbyggertallet har sikkert doblet seg i Tromsø siden da, uten at noe har skjedd på anleggssiden. Tromstun er bygd, men det er ikke et rent idrettsanlegg, sier Ørjan Hansen, og fortsetter.

– Det er ikke til å stikke under en stol at vedlikeholdet ikke har vært godt nok. Anleggene våre er utrangert, og det som skjedde i Stakkevollanhallen med vann inn langs veggene, det har skjedd i Tromsøhallen de siste ti årene.

NÅDELØS: Svein Olav Øie er klar på at halltilbudet i Tromsø er blant det dårligste i Norge. - Tromsø er på vår verstingliste, sier Øie.

NÅDELØS: Svein Olav Øie er klar på at halltilbudet i Tromsø er blant det dårligste i Norge. - Tromsø er på vår verstingliste, sier Øie. Foto:

Fotball og ski drar opp

Tromsø plasserer seg midt på treet i nasjonale statistikker over anleggstilbud per innbygger, med 373 innbyggere per anleggstilbud. Det er blant annet foran byer som Bodø, Fredrikstad, Drammen og Sandnes, men betydelig dårligere enn Ålesund, Skien, Sandefjord, Larvik og Porsgrunn.

Men i bildet er det skjevhet i anleggstilbudene i Tromsø, som har mange anlegg for fotball og kilometer med skiløyper for langrenn, med mange kunstgressbaner og godt utviklet løypenettverk i nær tilknytning til befolkningsområder på Tromsøya, Kvaløya og Tromsdalen. Det er også viktig å vite at statistikkene ikke sier noe om kvaliteten på anlegget, og at det også kan være anlegg i statistikken som ikke er i drift per tiden.

Norges Idrettsforbund kategoriserer alle idrettsanlegg fra 1 til 6, ut i fra hvor mye aktivitet anleggene skaper. Jo høyere tall, jo mer aktivitet.

Langrennsløyper er i kategori 1, mens 25-metersbasseng som Stakkevollan og Alfheim, i tillegg til store flerbrukshaller som Tromsøhallen er i kategori 6.

Kunstgressbaner, ishaller og kunstisbaner er i kategori 5, mens idrettshaller, innendørs treningshaller for fotball som Fløyahallen og «Bobla» på Stakkevollan, samt basseng opp til 24 meter, er i kategori 4.

Samlet har Tromsø 37 anlegg i de tre øverste kategoriene. 17 av dem er fotballanlegg (kunstgressbaner og treningshaller), ti basseng (to store og åtte mindre skolebasseng), en ishall og et kunstisanlegg.

Åtte er idrettshaller.

Og scoren på anlegg i kategori 1, som i all hovedsak inneholder skiløypetilbud scorer Tromsø 32,7 poeng i NIFs statistikker, mens Bodø har 12,5 og Alta 14,4.

Det viser at Tromsø har et stort antall små klubb-eide anlegg som klubbhus, lysløyper i distriktene, orienteringskart og liknende.

Ifølge daglig leder i Tromsø Idrettsråd, Alf-Kondrad Wilhelmsen, har dagens hallidretter i Tromsø behov for dobbelt så mange hallflater enn det byen tilbyr i dag.

– Da vet vi også at det er mange som ikke melder inn ønsker, fordi de vet at de ikke vil få tilgang, sier Wilhelmsen.

Organisasjonssjef i Troms Idrettskrets, Sylvi Ofstad, er klar på Tromsø-statusen.   

– Tar man vekk fotballanlegg og skiløyper vil vi komme veldig dårlig ut, fordi vi har nær tilgang til mange kilometer skiløyper og vi har vært virkelig god til å bygge kunstgressbaner i det siste. Vi vet at vi plages med for liten hallkapasitet for innendørsidretter. Det er idrettshaller og svømmeanlegg som vi mangler i Tromsø, sier Sylvi Ofstad.

Hun understreker at fotballen har dårlige vilkår vinterstid med lite innendørs treningsalternativer og skisporten mangler kunstsnøanlegg og rulleskiløyper som vil forlenge og forbedre sesongen betraktelig.

– Det er ingen som er fornøyd, men fotball og ski har godt tilbud generelt og brukbare forutsetninger. Men man kan si at vi ikke har noe godt tilbud til hallidrettene. Vi merker trykk fra hallidrettene, som basketball, volleyball, håndball og innebandy, som føler de henger etter. Og vi mangler isflater. Vi henger etter i de type idrettene. Ishallen her er sprengt, fordi isidrettene blomstrer og er store i Norge, sier Ofstad.

- HENGER ETTER: Organisasjonssjef i Troms Idrettskrets, Sylvi Ofstad.

- HENGER ETTER: Organisasjonssjef i Troms Idrettskrets, Sylvi Ofstad. Foto:

Aktivitet etter lang tids stillstand

Hun er glad for at det skjer noe i Tromsø nå, med flere prosjekter på gang.

– Det skjer utrolig mye, med Tromsøbadet, turnhall, TUIL Arena, Storelvahall og det er definitivt positivt. Men det har vært stillstand så lenge på grunn av OL 2018-prosessen, etterfulgt at det har tatt tid med idrettsbyen Tromsø-prosjektet. Samtidig har Tromsø kommune vokst voldsomt i disse årene, sier organisasjonssjefen.

Byggingen av Tromsøbadet er et enormt kostnads- og folkehelseløft. Hun er usikker på effekten for idretten.

– Det er definitivt behov for svømmeanlegg, som man bygger nå. Jeg er spent på hvordan det vil fungere for svømmeidretten, for det skal brukes til alt. Hva skjer med de andre bassengene? Skal de driftes videre? Legges de ned er det krise for idretten. Hvor dyrt blir det for idretten å bruke Tromsøbadet? man har sett andre plasser der det er bygd nye badeanlegg at det blir vanskeligere for idretten, både med tilgang og prismessig. Tromsøbadet må gå rundt, de må tjene penger og det er ikke idretten du tjener mest på, sier Ofstad.

Og turnhallen og TUILs anleggsløft er klubbdrevne tiltak, ikke kommunale.

– I andre land er det i all hovedsak det offentlige som bygger idrettsanlegg. Vi har en modell i Norge med spillemidler som vi synes om, med at idretten tar ansvar, men jeg er litt skeptisk til om vi klarer å overleve sånn i fremtiden. Idrettslagene er ikke like robust som før, med at folk står lenge nok i lagene. Det har vi eksempler på i tromsidretten, sier Sylvi Ofstad.

Tromsøbadet vil også ta opp de fleste kommunale ressurser fremover.

I statistikken for nye søknader til spillemidler troner Troms desidert øverst på landsoversikten med 6.989 kroner per innbygger, mye på grunn av Tromsøbadet. Vest Agder er nummer to, med 4.944 kroner.

– Svømmeanlegg brukes først og fremst til skolesvømming og folkehelse. Svømmeidretten i Tromsø er ikke spesielt stor isolert sett. Vi skulle ønske at midler til svømmeanlegg gikk over statsbudsjettet. Nå går det over spillemidler, og med byggingen av Tromsøbadet vil det gå enormt mye spillemidler til det, naturligvis. Da er vi redd for at andre idrettslagseide anlegg vil svi for dette, og bli stående i kø fordi svømmeanlegget tar så stor del av potten, sier Sylvi Ofstad.

Vil i dialog med politikerne

I hallidrettene er de ikke i tvil om hvor ansvaret ligger.

– Vi ser at flere klubber tenker i baner om å bygge egne anlegg, og ser at Tromsø turnforening og TUIL bygger. Hvis det går så langt at ansvaret med å bygge ligger hos idrettslagene, så er vi på gale veier, sier Ørjan Hansen i Tromsø Storm.

– Det er det offentlige som har ansvaret, helt klart. De skal bygge og drifte anleggene, så skal idretten sørge for innholdet, sier Svein Olav Øie i handballforbundet.

Nå vil håndballforbundet i dialog med politikere i Tromsø for å bedre hallsituasjonen i byen.

– Dette må opp på prioriteringslista til politikerne, og det må ikke settes opp mot sykehjemsplasser. Vi må i tale med politikerne, i samarbeid med Tromsø Idrettsråd og komme opp med tiltak. Tromsø Kommune har et ansvar med å legge til rette for aktivitet for sine innbyggere, sier Øie.

Han mener idrettskretsen har sine virkemidler.

– Punkt en er at når det bygges skoler, så må det være en idrettshall i tilknytning til skolen. Da kan vi ikke ha gymsaler, som ikke kan brukes til noen aktiv idrett. Slike beslutninger er tragisk. Trøndelag idrettskrets støtter ikke slike prosjekter med spillemidler. Det har vært et virkemiddel som har fungert, sier Svein Olav Øie.

– Alt ligger til rette i Tromsø

Ifølge tall fra Norges Idrettsforbund er håndballen Norges fjerde største idrett, bak fotball, ski og golf.

I Tromsø spiller byens beste damelag på nivå tre, mens herrelaget er på nivå fire.

– Tromsø burde vært et senter for dame- og herrehåndball på toppnivå, med universitetet og befolkningsgrunnlaget. Alt det andre ligger til rette, men det viktigste mangler, og det er anlegg. Det er ikke så rart man ikke lykkes hvis man ikke slipper til i anleggene, sier Svein Olav Øie.

– Det er sørgelig at lokale klubber opplever kjempetilstrømning av unger som vil spille håndball, blant annet fordi de har sett damelandslaget vinne EM og herrelandslaget ta sølv i VM, men på grunn av at de ikke har hallkapasitet, så kan de ikke ta i mot de, sier Øie.

Den tidligere toppdommeren, med OL-, VM-, EM-, og Champions League-finlaer på merittlista, liker ikke det han ser i Tromsø.

– Uansett hva vi gjør med å prøve å beholde ungdommene, så er vi sjanseløse om vi ikke har anlegg å tilby for aktivitet. Da blir det andre idretter, gata eller kjøpesenter alternativene, sier Svein Olav Øie.

 

Artikkeltags