(Nordnorsk debatt)

Men på en dag som i dag, er det vrient å tviholde på kjepphester. Selv for oss som (på enkelte områder) er stokk konservative i hodet.

Jeg kommer ikke til å ha på kortbukse selv. Et sted går grensen. Men påbud om langbukse blir litt snålt. Så jeg kan - om enn noe motvillig - ha en viss forståelse for at kollegene mine har på kortbukse når graderstokken kryper opp mot 30 varmegrader.

Slike temperaturer er mildt sagt ikke hverdagskost på våre breddegrader. I dag, 28. juni 2022, kan Tromsø slette den 50 år gamle varmerekorden fra 1. juli 1972. Den gang ble det målt 30,2 glovarme grader i Ishavsbyen.

Svetten siler ned på tastaturet idet nyhetsmeldingen tikker inn: Tromsøkarusellen er avlyst i dag - på grunn av for høy varme!

På kontoret står vinduene på vidt gap. Viftene går for full maskin. Iskrembudsjettet er overskredet på bare noen dager, og flere kolleger snakker allerede høyt om at de gleder seg til neste regnskur.

Det er ikke mange dagene siden vi hutret og frøs, men alt skitværet vi har hatt forsvinner fra minnet vårt som dugg for solen, så fort vi får to dager på rad med godvær.

De som for kort tid siden dro floskelen «vi vet hvor vi bor», finner ikke ord.

Det er ikke vanskelig å finne problemer med varmen. Dyrene lider. Eldre folk strever. For ikke å snakke om klimaendringene. Men i dag klarer jeg ikke noe annet enn å glede meg.

Og jeg kan vanskelig forestille meg at det finnes noe bedre sted på denne kloden enn Nord-Norge når været er så fint som nå.

Himmelen blir finere.

Fjellene blir finere.

Havet og fjæra blir finere.

Folkene blir, jevnt over, blidere.

Det meste blir litt lettere.

Og før vi vet ordet av det, er det over.

Godværet avløses av regn, skodde og syv grader.

Det er bare å nyte det vi har, mens vi har det.

Og når regnet og kaldværet setter inn, husk at det er bare forstadiet til neste bølge med godvær.