Hvorfor tilrettelegger Nordkalottfolket for vindmøller og gruver i utmarka?

Nordkalottfolket går dessverre, nok en gang, staten og industriens ærend på Sametinget, skriver Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund.

Nordkalottfolket går dessverre, nok en gang, staten og industriens ærend på Sametinget, skriver Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund. Foto:

Av

Nordkalottfolket går dessverre, nok en gang, staten og industriens ærend på Sametinget.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Nordnorsk debatt) I 2019 ble ordet «utvikling» brukt av styret i Finnmarkseiendommen (FeFO) for å gi Nussir-gruva tillatelse fordi «det var utvikling for samene». I 2020 går Nordkalottfolket går hardt ut og kjemper for vindmøller og gruver i utmarka i Finnmark. Toril Bakken Kåvens knallharde innlegg i Nordnorsk debatt 20.11 for å opprettholde denne praksisen er oppsiktsvekkende og uforståelig, for å si det mildt.

Det er dessverre slik at retningslinjer kan misbrukes hvis de er for åpne for tolkning, også av offentlige instanser. FeFo i 2019 var et vondt eksempel. At Sametingsrådet nå er forsiktige med å bruke utviklings-begrepet i formålsparagrafen når Sametinget skal revidere retningslinjene for endret bruk av utmark som gjelder for Finnmark, er derfor svært forståelig.

Nordkalottfolket går dessverre, nok en gang, staten og industriens ærend på Sametinget. Alle som bruker utmarka i Sápmi – jegere, bærplukkere, fiskere, turgåere, bønder eller reineiere – bør passe på. Hvis Nordkalottfolket får det som de vil, er veien kort for å tillate vindkraftverk og gruvevirksomhet i utmarka. Det er bare å si at «det er utvikling for samene også» slik FeFo gjorde i 2019.

Vindkraftindustriens fremferd i utmarka har vært så brutal at det det har skapt stor motstand, ikke bare i Sápmi, men i hele Norge. Det er ikke rart – for folk kan med det blotte øye se at utmarka blir ødelagt for alle og enhver. Flere titalls høye vindturbiner og tilhørende skjæringer og breie veier i fjellet er døden for naturen og alle som bruker den. Det er ikke uten grunn at vinden har snudd og folk flest er blitt motstandere mot disse ødeleggelsene.

Det ville katastrofe hvis «Nussir-katastrofen» skulle gjenta seg i en sak der vindindustrien vil ha endret bruk av utmark. Da FeFo behandlet Nussir påsto de nemlig gruva ville være positiv for Sápmi fordi det gir «utvikling» og kortsiktige arbeidsplasser også for samene, på tross av at Sametinget med enormt flertall mente det motsatte på grunn av de store konsekvensene mot sjøsamene og reindrifta.

Norske Samers Riksforbund (NSR) og våre samarbeidspartnere på Sametinget er opptatte av å ta vare på grunnlaget for samisk kultur slik at den samiske kulturen og samiske næringer kan utvikles på våre premisser. Selvfølgelig skal naturen ikke vernes fra samisk bruk - men bli skånet fra industrialisering for å sikre tradisjonell utmarksbruk.

Og utmarksbruken og vår kultur skal så klart utvikles, det er ingen tvil om det. Men for oss er det ikke aktuelt å gi et frikort til vind- og gruveindustrien, slik som Nordkalottfolket tar sterkt til orde for.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken