Det stormer rundt flere kulturorganisasjoner i Nord-Norge. I Tromsø har det i flere uker pågått en rettssak som følge av at den daglige lederen for Nordnorsk kunstmuseum ble sparket. I Bodø blåser det, selv til denne byen å være, en uvanlig sterk vind med kritikk av Bodø 2024. Både politikere og ansatte i forskjellige organisasjoner får så hatten passer. Men også de som sitter med det øverste ansvaret - styrelederne og styremedlemmene - er mål for mang en skarp og kritisk kommentar.

Flere har tatt kraftig til orde og hevdet at styrene består av folk som ikke vet hva de holder på med. Kunstnere og kulturarbeidere ser seg oppgitt over styreledere og styremedlemmer som, etter deres mening, ikke er dyktige nok på kulturfeltet. Andre argumenterer for at også kulturstyrer må ha folk uten kulturbakgrunn. Noen peker på at politikerne har fått en altfor sentral plass i mange organisasjoner.

Men er det sånn at politisk utnevnte representanter dominerer styrevervene? For å finne ut av hvem som faktisk sitter i disse styrene og hva slags bakgrunn de har, har vi sett nærmere på 14 forskjellige kulturorganisasjoner som alle har betydelig offentlig støtte.

Dette er ingen vitenskapelig undersøkelse, og plasseringen av noen av styremedlemmene kan sikkert diskuteres. Vi har satt de forskjellige medlemmene (kun faste, ikke vara) i én av tre båser: Kulturbakgrunn, politisk bakgrunn eller annen bakgrunn, som for eksempel næringsliv.

Her er resultatet:

Som diagrammet viser er det en temmelig lik fordeling på bakgrunn mellom de tre kultur, politikk og annen. Kultur og annet er nesten helt lik mens antallet styremedlemmer som kommer fra politikken er færrest. Det er med andre ord liten grunn til å hevde at styrene er dominert av politikere.

I tabellen under her kan vi se på fordelingen i hver enkelt av de 14 organisasjonene vi har tatt med i denne uhøytidelige registreringen. Nordland teater skiller seg ut med fem politikere av fem styreplasser. Ellers viser spredningen en noenlunde lik fordeling.

Det er flere kvinner enn menn som er engasjert i kulturstyrer i Nord-Norge. 61 prosent av styremedlemmene er kvinner. Det er langt flere enn i næringslivet for hele landet, hvor Statistisk sentralbyrå oppgir en prosentandel kvinner på rett under 42 prosent (AS og ASA).

Hva er den beste sammensetningen av et styre i kultursektoren? Det vil det nok være mange meninger om. Men i en moderne drevet organisasjon er det nok åpenbart at et styre må bestå av folk med ulik kompetanse. Og ikke minst bør styrene ha medlemmer som forstår seg på økonomi og marked. Selvsagt må kulturfeltet styret skal navigere i, også være representert. Vi skal imidlertid huske på at kulturfeltet ikke er så stort, og mange kjenner hverandre veldig godt. Det kan jo bli utfordrende for et styremedlem dersom det kommer opp saker som involverer kolleger eller andre man har en relasjon til.

Men én ting står veldig klart for meg: Det er ikke bare kunstnere som forstår og vet mye om kulturfeltet. Her kan selvsagt både økonomer, markedsfolk, ingeniører og politikere absolutt ha noe å bidra med.