Gå til sidens hovedinnhold

Herman Kristoffersen gir ut roman: - Det er vanskelig, det der. Å finne seg selv

Herman Kristoffersen skriver hver dag. Det har han gjort i ti år.

– Jeg måtte lære meg noe nytt da jeg var ferdig som ordfører. Jeg var drittlei politikk. Drittlei. Så jeg lærte meg å skrive. Nå har jeg skrevet hver dag i over ti år. Jeg må jo jobbe litt.

Herman Kristoffersen sitter på Helmersen delikatesser i Tromsø sentrum og trommer med fingrene på forsiden av ei bok. «To byer», står det i svart på fronten, og under rastløse fingre ser man en ensom firfisle krype over vegg med oppsprukket maling.

Tromsøs tidligere ordfører har gjort forfatter av seg. Snur du boka, en murstein på nesten 500 sider, siteres Charles Dickens på baksida. «A tale of two cities.» En av verdens mest kjente bokåpninger: «Det var de beste av tider, det var de verste av tider.» Og så videre.

– Det sier så mye, det der, sier Kristoffersen, og setter pekefingeren midt i sitatet.

«To byer.» Referansen er ikke akkurat subtil.

Men lite annet enn tittelen er å vite om Kristoffersens bok. For ingen har lest den. Ikke mange har visst om den, heller. Kristoffersen gir den ut på eget forlag, og har ikke involvert andre enn grafiker Rudi Caeyers i prosessen.

– Ikke engang ho Tone har lest den, sier Kristoffersen, med referanse til partneren Tone Lein, som han for øvrig skreiv forrige bok sammen med. Reisebrev fra en verdensreise, «Til verdens ende», som kom i 2008.

– En roman

– Kan du fortelle litt om boka?

– Det er en roman. En fullverdig roman. Fiksjon. Ikke dokumentarisk. En sjøgutt, 17 år, reiser ut herfra. Han vil skaffe seg et liv. Det handler mye om å dra ut og finne seg selv. Hvem vil du bli? Hvem vil du være? spør Kristoffersen.

– Var ikke du sjømann selv?

– Joda. Jeg dro ut da jeg var 16. Jeg var ute i tre år.

– Men boka er ikke selvbiografisk?

– Nei, nei. Men jeg har en del partier som er skrevet i kursiv, som er selvopplevd. Du kan si at jeg har opplevd en del av disse tingene, men ikke i denne sammenhengen. Joda, det er likhetstrekk.

Kristoffersen sier boka har et stort persongalleri, der de mest fremtredende er den 17-årige jeg-personen, mora hans, og en prest. Der 17-åringen i boka opplever at mora hans forlater ham og drar til sjøs før ham – gjorde unge Kristoffersen omtrent det samme. Paralleller som dette finner man om man leiter, ifølge Kristoffersen.

Store deler av boka er dialog. Handlingen beveger seg over tid, fra 1964 til 2000. Og 90 prosent foregår i Panama City. Hva som er den andre byen i historien må man etter sigende finne ut selv.

– Jeg begynte å skrive på denne boka da jeg og Tone var der i 2008. Vi var i Panama City i en måned, og det er en fascinerende by. Det er som å være i dyreverden. Det er mange raringer der. Den ligger veldig nært Columbia, med tilhørende narkovirksomhet. Og det er over hundre banker i byen. Hvorfor er det det? Jeg skriver litt om det i boka.

Å finne seg selv

17-åringen i «To byer» forlater en nordnorsk havn, og returnerer ikke. Han finner sitt nye liv i Panama City.

– Det er vanskelig, det der. Å finne seg selv.

– Er det ikke litt tidlig å finne seg selv som 17-åring?

– Nei, han er jo tvunget til det. Han reiser ut alene. Der ligger det mye ensomhet og savn. Det er mye av slikt når man vokser og blir den man er.

– Snakker du om deg eller 17-åringen i boka?

– Litt av begge, egentlig.

– Fant du deg selv som 17-åring?

– Nei, nei. Jeg vet ikke om jeg har funnet meg selv helt ennå. Men jeg kom nærmere ved å skrive denne boka. Jeg tror at de som leser denne boka vil bli bedre kjent med hvem jeg egentlig er.

– Føler du at folk ikke vet hvem du egentlig er?

– Jeg tror ikke noen andre mennesker enn meg selv vet hvordan jeg egentlig er.

Trygg på boka

«To byer» lanseres ved et bokbad på Tromsø bibliotek onsdag, der iTromsø-kommentator Egon Holstad skal snakke med Kristoffersen om boka. Boka blir lagt ut for salg i byens bokhandler mandag, ifølge Kristoffersen selv.

– Helt i begynnelsen kontaktet jeg noen forlag om boka. Men det var ikke interesserte. En 74-åring som skreiv om en 17-årig nordnorsk sjøgutt. Nei. Så jeg har ikke kontaktet noen forlag igjen. Men nå er boka her. Jeg skal faen meg vise dem, sier Kristoffersen og humrer.

Og når han først gir ut bok, klasker han til med et førsteopplag på 1.500.

– Hvor mye det kostet? Jeg bryr meg ikke. Penger betyr ingenting for meg. Jeg regner med det går opp i opp. Forrige boksalg endte vi med å kjøpe bil for overskuddet. Vi får se.

Uavhengig av antall solgte bøker føler han seg trygg på at «To byer» holder mål.

– Om jeg er spent? Nesj. Jeg er kanskje litt spent på hvor mange bøker som blir solgt. Men selve boka er god. Dritgod. Hvis ikke ville jeg ikke ha gitt den ut, sier han, og hviler hånda på boka i noen sekunder.

– Jeg synes det er viktig at folk leser denne boka. Så blir vi bedre kjent med hverandre. Eller, jeg kjenner jo ganske mange, da. Men da blir de litt mer kjent med meg.

– Selv om dette ikke er en selvbiografi.

– Neida. Men hele den prosessen med å finne seg selv er jo veldig komplisert. Så det er vel noe inni der.

Kommentarer til denne saken