Det er kanskje ikke overraskende at en hunds tanngard kan la seg friste av så mangt som mennesker oppbevarer i hjemmene sine: joggesko, dyre skinnvesker eller den nye dunjakka.

Men skjærtorsdag i påska holdt det på å bli fatalt for samojeden Hendrix (snart to år), bosatt med matmor Julia Bjørklund (20) og samojed-mamma Floyd i Tromsø.

– Jeg holdt på å flytte leilighet. Jeg merket at han hadde gnagd litt på ei matskål, men i flyttekaoset la jeg ikke merke til at det var noe som manglet på skåla.

Helt til han begynte å spy skjærtorsdag i påskeuka.

– Så ble det blodig og det kom ut noen plastbiter. Da ble jeg veldig bekymret og tenkte jeg måtte ringe akutt-telefonen hos veterinæren og høre hva de syntes. De ville ha han inn med en gang. Han ble raskt dårligere og begynte å hyle da han kastet opp.

Livsmotto

Hendrix har mye å spille på, ifølge både matmor sjøl. I tillegg til et energisk humør, elsker Hendrix sledeturer og skiturer – helst så ofte som mulig.

– Hendrix er verdens gladeste gutt! Han stoler på alt og alle og tror aldri at noe går galt. Han er den type hund som hadde hoppet etter en pipeleke utenfor et stup. Også er han veldig glad i mat, og generelt alt som kan spises. Hans motto i livet er nok at det er bedre å ha smakt på noe, for å kaste det opp, enn ikke å ha smakt det.

Eieren innrømmer at det har gått med noen par sko, klær og ullsokker tidligere.

– Men han har aldri svelget noe.

Mistenksom røntgenbilde

Veterinær og klinikkleder ved Evidensia Tromsø Veterinærsenter, Marit Vader, forteller om det første møtet med Hendrix da han kom inn til klinikken.

– Hendrix er en veldig blid unghund, det var han også da han kom inn til oss. Men i tillegg til å være blid, så kastet han opp. Gang på gang, forteller Vader.

Veterinæren på vakt i påska, Marianne Slettmo, undersøkte først hunden og tok røntgen av bryst og mageregionen. Da hun så mørke gassoppsamlinger på røntgenbildet, ante hun mistanke, forteller Vader.

– Hunden kastet opp og hadde avføring med skarpe plastbiter i. Det er ganske farlig.

Den potensielt livstruende tilstanden den unge samojed-hannen befant seg i krevde raskt at veterinærene tok affære. For plastbitene kunne punktert tarmer og magesekk.

Åpnet buken

– Det er ikke alltid du kan se på formen til hunden hva du vil finne innvendig. Det er derfor mange avveininger som må gjøres, om når man skal gå for operasjon, forklarer hun.

Men røntgenbildene indikerte luftbobler og gassmønstre som kunne være fremmedlegemer.

– Vi måtte gjøre en såkalt «ex-lap», der man åpner opp for å se hva man finner og hva som eventuelt må gjøres. Da fant vi faktisk plastbiter som satt hardt fast i flere partier av tarmen og i tillegg en stor floke med masse biter som satt i magesekken.

Hun mener det var bra at den erfarne hundeeieren ringte dyrlegen.

– Ellers kunne det gått ille.

– Lengste timene i mitt liv

Under den tre timer lange operasjonen sørget veterinærene for å plukke ut de farlige plastgjenstandene. Hjemme ventet eieren Julia Bjørklund.

– Det var de lengste timene i mitt liv, og skulle sitte og vente på han. Jeg har moren hans også, og hun var kjempestresset.

Hos veterinærene er det ikke helt uvanlig å se fremmedlegemer i magesekken på en hund.

– Men er det uvanlig for dere å se deler av ei matskål i en hund?

– Vi blir til tider forundret over de rareste tingene som går gjennom systemet til hundene. De er åtseldyr, så de har et sterkt mage-og-tarm-system. Det kommer som regel opp igjen hvis de ikke tåler noe, men det er sjeldent at ting kan sette seg fast slik det gjorde her, forteller veterinær Vader.

Hendrix hadde rett og slett maks uflaks da han valgte plastskål som dessert.

– Han hadde nok ikke klart seg uten en operasjon, legger hun til.

På bedringens vei

Men Hendrix kunne mandag troppe opp til kontroll med sitt gode humør i behold. Selv om han har måttet holde seg mye innendørs for å hvile etter operasjonen.

Bjørklund er lykkelig for at hunden er på bedringens vei.

– Jeg syntes veterinærene gjorde en suveren jobb. De virker oppriktig som at de bryr seg om dyrene de har inne, det setter jeg veldig pris på, sier hun i dag.

Også Vader er fornøyd med å se hundens forbedring.

– Det var så koselig å se han i dag, han var kjempeblid og i god form, sier Vader og forteller at de valgte å dele historien på klinikkens Facebook-side etter godkjennelse fra eieren – og hunden.

Økt pågang av valper

– Det er mange som har kjøpt seg hund under pandemien, merker dere økt pågang?

– Vi har veldig mange nye valper siste året. Det har vært en enorm etterspørsel etter «corona-valper». Jeg tipper oppdrettere kunne solgt alle valpene mange ganger, forteller veterinæren og legger til at det byr på mange koselige konsultasjoner.

– Men hva bør eierne tenke på når de får valper eller hunder som vil tygge på alt mulig?

– Det vi prater mye om når vi har valpetreff er at forebygging er alfa og omega når det gjelder valper. Ofte er eieren ikke helt vant til hunden og valpen er ny i livet. Valper har statistisk sett høyere risiko for å trenge akutt hjelp. Enten valpen kommer i ulykker inne eller ute, de spiser på alt mulig rart og de har en «uferdig kropp» og blir derfor lettere syk. Det første året er de ekstra utsatte.

Derfor bør man valpesikre huset, forteller Vader.

– I tillegg er det alltid lurt med forsikring.

– Enn plastskål? Bør man ha det?

– For en hund som kronisk liker å spise sånne ting, så kan det være lurt å tenke på at dette kan de gjøre igjen. Så for Hendrix sin del kan det være lurt å heller velge en skål av keramikk, stål eller kanskje glass? Noe han ikke kan gnage i stykker, sier Marit Vader, veterinær og klinikkleder ved Evidensia i Tromsø.

Og vi må jo spørre eieren et siste spørsmål.

– Hvor ble det av resten av matskåla?

– Den er nå byttet ut med metal – så klart! sier Julia Bjørklund.