Helstrup fortjener belønning – men straffes for TILs gamle feilgrep

Økonomi er en helt sentral faktor for TIL akkurat nå – som begrunnelse for hvorfor Gaute Helstrup, mannen som spiser fotball til frokost, lunsj og middag, mest sannsynlig er nødt til å vente og leve med en viss usikkerhet rundt trenerjobben.

Økonomi er en helt sentral faktor for TIL akkurat nå – som begrunnelse for hvorfor Gaute Helstrup, mannen som spiser fotball til frokost, lunsj og middag, mest sannsynlig er nødt til å vente og leve med en viss usikkerhet rundt trenerjobben. Foto:

Av

«Det er ikke en bra situasjon», sa TIL-treneren etter at opprykket var klart. Den situasjonen må han nok leve med en stund til.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger. (Nordnorsk debatt) Ordene ga Gaute Ugelstad Helstrup til meg på Nammo stadion på Raufoss bare en liten halvtime etter at Ruben Yttergård Jenssen med et av de sakteste, men med TIL-øyne deiligste, frisparkene i årets 1. divisjon hadde duppet inn i hjørnet og sikret TIL opprykket to runder før slutt. Øyeblikket på overtid og løpet over hele banen fra Yttergård Jenssen er av typen øyeblikk TIL-supportere holder mye høyere enn en hederlig 7.-8. plass i eliteserien.

Det Helstrup refererte til var å ta fatt på sin første sesong som eliteserietrener i 2021 uten å vite hvor han jobber i 2022. 44-åringen fra Kroken tar TIL inn på øverste nivå igjen på utgående kontrakt, og det er per nå lite som tyder på at den situasjonen kommer til å endre seg. Kanskje går vi frem til sommeren og lenger enn det før klubben eventuelt legger et nytt tilbud om kontrakt på bordet.

Å rykke opp og tre inn i den øverste ligaen med en usikker jobbfremtid høres kanskje merkelig ut, men det finnes ferske eksempler på tilsvarende situasjoner. Sandefjord rykket opp i fjor med to poeng mer enn det TIL sanket sammen i år, og de skiller nå lag med trener Marti Cifuentes etter å ha sikret plassen i eliteserien med grei margin.

I den saken er økonomi brukt som et argument for avgjørelsen. Det kommer det nok ikke til å være den dagen Helstrup ikke lenger er TIL-trener, når nå enn den dagen måtte komme. Men økonomi er en helt sentral faktor akkurat nå – som begrunnelse for hvorfor mannen som spiser fotball til frokost, lunsj og middag mest sannsynlig er nødt til å vente og leve med en viss usikkerhet.

Brent barn skyr ilden, heter det. Og TIL har brent seg flere ganger. De siste treneravgangene til Agnar Christensen, Steinar Nilsen, Bård Flovik og Simo Valakari har kostet klubben et samlet millionbeløp som ikke er langt unna tosifret. Valakari ble fjernet fra stillingen 19. april i år etter å ha signert en ganske så lukrativ langtidskontrakt ut 2022 bare et drøyt år tidligere. Nedrykk i 2019 og en etter hvert ulevelig samarbeidssituasjon med sentrale personer i klubben ble for mye, og en pen sluttutbetaling var et faktum.

Nøyaktig én måned senere satt Helstrup på Alfheim og bedyret at opprykk var målet. Etter en litt skranglete vinter før Covid-inntoget og den påfølgende uroen og treneravgangen skal jeg innrømme at jeg ikke følte meg 100 prosent trygg på at det kom til å skje. Med tanke på utgangspunktet Helstrup hadde da han tok over, er det umulig å si noe annet enn at hans første år som sjef på Alfheim har gitt ståkarakter. Til og med laud, som det het i min tid som student.

Den naturlige slutningen burde da være at man utvider avtalen med ett eller to år til og gir hovedtreneren en trygghet, arbeidsro og grunnlag for stabilitet før han skal lede laget ut mot Molde, Rosenborg og seiersmaskinen Bodø/Glimt i stedet for Stjørdals-Blink, Grorud og Jerv.

Slik det ser ut nå, tviler jeg likevel på at det blir løsningen TILs styre og ledelse lander på. Det meste tilsier at Helstrup kommer til å få beskjed om at han må vente – nettopp fordi klubben innser at de har vært litt for ivrige de siste årene, spesielt når de to år før kontraktens utløp forpliktet seg til ytterligere to år med finske Valakari. Finnen ble det første året ansett som en frelser og helt i Tromsø, men forlengelsen og lønnsøkningen kom etter et halvår med fryktelig svake resultater. Troen på hans evner var fortsatt sterk på det tidspunktet, men i etterpåklokskapens lys burde klubben absolutt hatt is i magen.

Når de nå etter alle solemerker har det, tror jeg det kan slå ut positivt – selv om det på sitt vis også er et sjansespill. De setter hovedtreneren sin i en mindre trygg situasjon i arbeidshverdagen, og skulle han på tross av det virkelig lykkes med TIL i eliteserien (som isolert sett åpenbart er veldig positivt for klubben) – da står de uten noen rettigheter hvis Helstrup plutselig blir veldig attraktiv for andre klubber. Lojalitet går gjerne begge veier, og står TIL på sommeren eller høsten 2021 og vil forlenge med en vellykket og ambisiøs trener, kan det være at de må strekke seg langt.

Samtidig legger dette et press på Helstrup om å levere i debutsesongen på øverste nivå hvis han vil ha et nytt tilbud. Det er et press jeg tror han lever godt med, og det kan være med på å hente det beste ut av han. Skulle det likevel ikke fungere, ruinerer ikke klubben seg hvis de kommer frem til at de vil gå for en annen løsning.

Det klubben MÅ gjøre – ikke bare for Helstrup, men for hele klubben og hele Tromsø – er å gi Helstrup de rette verktøyene å jobbe med, både i trenerteam og spillerstall. Den spillerstallen som avsluttet 2020 tror jeg ville fått problemer med å klare seg i eliteserien. Her ligger den store jobben i vinter. Så får heller Gaute Ugelstad Helstrup finne seg i å måtte vente noen måneder til.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken