Gå til sidens hovedinnhold

Carol har vært lege i samme kommune i 20 år. Nå tvinger en konflikt henne til å flytte

Artikkelen er over 5 år gammel

Etter 20 år i Lyngen kan den kjente legen Carol Pascoe være på vei bort fra kommunen for godt.

Årsaken er en konflikt med arbeidsgiveren som har ført til at Pascoe ikke har fått fornøyet sin fastlegeavtale. Pascoe har i tillegg hatt 50 prosent stilling som kommuneoverlege.

Vil jobbe i utlandet

Det er Framtid i Nord som bringer nyheten om at 46-åringen har påbegynt en fire måneders permisjon fra Lyngen for å jobbe på et sykehus i utlandet.

Dette skal også ha sammenheng med at hun vil fullføre sin spesialisering som lege.

I et leserinnlegg i Framtid i Nord (FiN) orienterte Pascoe sine pasienter om hvorfor hun blir borte fra legekontoret.

"Å være lege har alltid vært en hjertesak for meg. Jeg kan imidlertid ikke arbeide i en situasjon hvor jeg ikke klarer, eller blir forhindret fra, å gi mine pasienter best mulig tilbud".

"Inerne forhold"

Lokalavisen har forgjeves bedt om kommentar til saken fra helse- og omsorgssjefen i kommunen.

Pascoe oppgir overfor FiN to grunner for at hun har søkt og fått permisjon.

– Lyngen kommune sa i desember 2013 opp den økonomiske delen av min fastlegeavtale med virkning fra 31.desember 2014. Det er fortsatt ikke inngått ny avtale. Den andre forklaringen er at interne forhold ved legekontoret har gjort det umulig for meg å drive min fastlegepraksis slik jeg ønsker og til det beste for mine pasienter.

Fra Zimbabwe

Carole Pascoe er født i Zimbabwe og kom til Norge for å studere medisin etter innledende studier i Wales.

I et lengre intervju på nettstedet utposten-stiftelsen.no fra 2010 forteller hun sin spennende historie.

Her sier hun:

"Når det gjelder det faglige, så hender det nok av og til jeg føler jeg kommer til kort når det gjelde samfunnsmedisin ske oppgaver, jeg synes ting tar så lang tid. men jeg har bodd her så lenge at jeg kjenner pasientene, deres familier og samfunnet godt. Det er en glede å kunne hjelpe og forstå pasientene ut fra den enkeltes ståsted.

Men det er klart; drømmen min er å være en bro som kana- liserer et eller annet tilbake til mitt eget land. Vi har så mye her i Norge, mens i Zimbabwe har de så lite. Så jeg ser ikke bort fra at jeg en eller annen gang vil delta i en eller annen form for bistandsarbeid."

Kommentarer til denne saken