Norske kvinner er mest benskjøre i verden

Flesteparten av de 10.000 personene som får brudd hvert år er eldre kvinner.

Flesteparten av de 10.000 personene som får brudd hvert år er eldre kvinner. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

10.000 personer brekker lårhalsen i Norge hvert år. Nå tar Høyre affære.

DEL

– Bosted skal ikke være avgjørende for hva slags oppfølging du får ved et brudd, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Norske kvinner har den høyeste forekomsten av benskjørhet i verden, ifølge Folkehelseinstituttet. Det synes Stensland er foruroligende. Høyres helsepolitiske talsperson har derfor følgende mål:

Alle personer som er 50 år eller eldre, og som nylig har hatt et brudd, må bli sjekket for benskjørhet ved norske sykehus. Hensikten er å forhindre nye brudd.

– Risikoen for et nytt brudd dobles når man passerer 50 år, men den kan i stor grad forhindres. Vi har en stor jobb foran oss, men ved de ti største sykehusene er man allerede godt i gang, sier han.
 

Smart jobbmåte

Sykehusene Stensland refererer til gir alle bruddpasienter over 50 år en systematisk oppfølging. Det innebærer at bentettheten måles og risikoen for nye brudd vurderes.

Oppfølgingen foretas av sykepleiere under spesialistveiledning. Pasienter som har benskjørhet, får medisiner på sykehuset før de overføres til fastlegen.

– Dette er en smart måte å jobbe på, konkluderer Stensland, og legger til at én av fire som var selvhjulpne vil bli pleiepasienter etter et hoftebrudd. Dødeligheten etter ett år er 25 prosent.

– Diverse brudd koster samfunnet fem milliarder kroner hvert år, men noen enkle grep er god samfunnsøkonomi og gir oss en bedre forebygging, påpeker Høyre-politikeren.

Bosted skal ikke være avgjørende for hva slags oppfølging du får ved et brudd.

Sveinung Stensland, stortingsrepresentant (H)


 

Brudd på glatta

Ifølge Stensland er det tre årsaker til at norske kvinner er så benskjøre at de befinner seg på verdenstoppen: Genetikk og kosthold, glatta og vanskelige forhold i vinterhalvåret og det faktum at kalkinnholdet i norsk vann er lavere enn andre steder på kontinentet.

– Et lårhalsbrudd er den vanligste inngangen til livet som pleiepasient. Du blir hundre prosent ubehjelpelig og må opereres. Men for å forhindre store tap for den enkelte, er det viktig at disse pasientene får en systematisk oppfølging ved norske sykehus, mener Stensland.

Flere eldre er årsaken til at antallet lårhalsbrudd stiger. Flesteparten av de 10.000 personene som får brudd hvert år er eldre kvinner. Snittalderen er hele 83 år. Stensland mener en systematisk oppfølging av en enhver bruddpasient kan gjøres i dagens system.

– Behandling ved hjelp av medikamenter gir få bivirkninger og har en effekt på forebygging av brudd ved benskjørhet. Medisinene er rimelige og på blå resept, sier han.

Saken fortsetter under bildet.


 

Dyrt og plagsomt

Beinbrudd skjer hyppig, er plagsomt og koster samfunnet mye penger, mener forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Å forhindre at nytt brudd oppstår er viktig. Oppfølging med screening for bentetthet kan være viktig for den enkelte som er innlagt for behandling av brudd. Det viktigste er imidlertid å forhindre at det første beinbruddet oppstår. Forebygging av fall med skade hos eldre er et sentralt satsingsområde for pasientsikkerhetsprogrammet der sykepleiere både i hjemmetjenester, sykehjem og sykehus deltar aktivt, sier By til ANB. (ANB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken