Kaster du snus i do? - Det er det aller verste

OPPFORDRING: Pia Ryrfors håper at folk slutter å bruke doen som søppelbøtte. Her viser hun frem en av mange snusposer hun fant på risten i bakgrunnen torsdag. Alle foto: Fridtjof Woldsdal Glorvigen

OPPFORDRING: Pia Ryrfors håper at folk slutter å bruke doen som søppelbøtte. Her viser hun frem en av mange snusposer hun fant på risten i bakgrunnen torsdag. Alle foto: Fridtjof Woldsdal Glorvigen

Artikkelen er over 2 år gammel

Snusere kaster tungmetaller i do uten å vite om det.

DEL

(Budstikka.no): – Aller verst er snusposene, forteller prosessingeniør Pia Ryrfors og holder frem en snuspose som har overlevd hele veien gjennom kloakken.

De løser seg ikke opp i vann og kommer helskinnet frem til den siste, fineste risten til VEAS. Snusbleien inneholder det giftige tungmetallet kadmium, som er skadelig for miljøet.

– Mye av slammet sendes videre til jordbruket som igjen blir forurenset av tungmetallet i snusen, sier Ryrfors til Budstikka.no.

Kadmium er et tungmetall som først og fremst brukes i batterier, men finnes også i matvarer som rotgrønnsaker, poteter, korn og skalldyr.

– Det finnes små mengder kadmium i vanlig avføring, fordi det finnes i maten vi spiser, sier Ryrfors.

Kunstgjødsel og kloakkslam har derfor lenge vært en kilde til kadmiumforurensning av jordbruket. VEAS har lenge jobbet med å få ned innholdet av tungmetaller som kvikksølv og kadmium i avløpsvannet, og har klart å redusere konsentrasjonen betraktelig de siste årene.

Foreløpig godkjent

– Maten er en kilde vi ikke kan gjøre noe med. Det som nytter er de lette tiltakene som at folk bruker søppelbøtten til snus og ikke doskålen, sier Ryrfors.

Ingeniørene på renseanlegget liker å være føre var, og snusen er foreløpig ingen stor trussel for miljøet, men den har bidratt til en ny, uønsket kilde til kadmium.

– Vi holder oss fortsatt under grenseverdiene, bedyrer seniorrådgiver ved renseanlegget VEAS i Asker, Øystein Moursund.

Kraftig økning

Mengden snus i VEAS-risten har økt betraktelig de siste ti årene og er nå å regne som betydelig. Røykere og snusere har allerede en høyere konsentrasjon av kadmium i avføringen.

– Hvis folk kaster snus i do, vil det kunne oppstå en liten endring i konsentrasjonen kadmium i kloakken. Men det skal mer til før det representerer en fare i seg selv, sier Terje Farestveit, sjefingeniør ved seksjon for lokal forurensing i Miljødirektoratet.

Betydelige konsekvenser

– Kommunale renseanlegg er ikke designet eller pålagt å rense tungmetaller fra kloakken. Kun nitrogen, fosfor og annet organisk materiale, sier Ryrfors.

Derfor seiler tungmetallet rett gjennom til både badevannet og til landbruksjorden.

– Tungmetaller brytes ikke ned. Det vil si at det som tilføres naturen forblir der på en eller annen måte, sier Farestveit, og påpeker at konsekvensen av for mye «snusmetall» er betydelig.

– Vi er spesielt opptatte av kadmium da dette er et metall som vi frykter tas opp av planter og lettere sprer seg til mat, fortsetter Farestveit.

Hvilke konsekvenser snuserne selv får av tungmetallet, enes ikke forskerne om riktig ennå.

Feilinformasjon om kluter

Våtservietter hoper seg også opp på renseanlegget i Asker.

– Det står ofte på pakningen at du kan kaste dem i do, men det stemmer ikke. De løser seg ikke opp og kan tette igjen rør, sier Ryrfors.

Alt søppelet som havner i do, må først vaskes og renses før de kan sende det videre til deponiet.

Det blir dermed mye dobbeltarbeid, for at vi skal bruke doen som søppelkasse.

Artikkeltags