Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sjef Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland, skriver forsonende men uforpliktende om helikoptre i Nordnorsk debatt, og blir møtt med rasende utblåsninger.
Vi ser ennå ikke noen konstruktiv og helhetlig nordnorsk plan. I Oslo er det stille som om det skulle være fred i vår tid. Man er åpenbart trygge på at dette skal man lett styre. Så hva akter Nord-Norge å gjøre fremover? Skjelle og smelle videre og så sutre når man taper?
Nord-Norge synes dessuten å glemme spesialstyrkenes behov. Men dette står meget høyt på Stortingets agenda, og overser man det er man nærmest dømt til å tape.
Etter et resolutt glimt da NH90 ble terminert, ligger det nå an til de vanlige Oslo-styrte utredningene. Man innser ikke at det haster, ikke minst for personellets del, og man kommer ikke til å gjøre det fornuftige i situasjonen som er oppstått; raskest mulig henge oss på andre lands gode løsninger. Et av flere alternativer - men bare ett - er som følger:
Alternativ 1
Fra europeiske Leonardo har vi anskaffet rednings- og politihelikoptre, som politiet forøvrig trenger flere av. Nord-Norge bør se å komme seg på hugget her også, og kreve minst ett politihelikopter. Minst ett!
Britenes Royal Navy flyr Leonardo Wildcat helikoptre. Wildcat er etterfølgeren til vår kystvakts tidligere Lynx, og er det helikopter i verden som kan operere fra fartøy under de hardeste værforholdene. Det burde jo interessere oss! Som en begynnelse kan vi kjøpe, eventuelt leie, 3-4 brukte Wildcat fra Royal Navy og sende personell som går ledige etter NH90 til britene for innføring på helikoptertypen. Viser vi handlekraft, kan de første melde seg hos britene tidlig i høst. Så kjøper vi Wildcat, som nå dessuten kommer i ny versjon.
Britene flyr Wildcat i Nord-Norge hver vinter og så også EH101, en eldre men modernisert versjon av våre AW101 redningshelikoptere. Med Leonardo redningshelikoptre og helst også politihelikoptre i nord, og med et antall norske Wildcat, bør en forutsetning være at Leonardo etablerer et solid støtteapparat i nord, og ikke i sør slik lobbyister utvilsomt vil jobbe hardt for.
Slik kan overgangen fra NH90 til ny løsning gå raskest og best mulig, også for personellet. Men da må man jobbe for saken på en målrettet, skikkelig, energisk og vedvarende måte, og ikke bare blåse i basunen. Nord-Norge må sparke liv i sine på Stortinget men først og fremst presse seg på i Forsvarsdepartementet, og i Oslo-grytas dominerende medier.
Våre AW101 redningshelikoptre er av en versjon som er meget lik italienernes versjon for spesialstyrker. Denne regnes som en av de beste i verden, og er det eneste spesialstyrke helikopteret med den rekkevidde vi må ha. AW101s rekkevidde er avgjørende for enkelte ytterst viktige norske interesser. Vi kan leie et par av Italias AW101, eventuelt nøye oss med å sende personell til Italia for innføring på typen, og kjøpe AW101 for våre spesialstyrker. Det er krig i Europa og ingen grunn til å somle! Kontrakt bør kunne hastebehandles og undertegnes lynraskt.
Spesialstyrke AW101'er vil ha mye utstyr for å fly i «høytrussel» område. Men rent flyteknisk vil de være nær identiske med redningshelikoptrene. Dermed vil redningstjenestens baser, med deres meget høye beredskap, fungere som viktige «back-up» baser for spesialstyrkene. Selv om spesialstyrke helikoptrene vil være stasjonert i sør, tilsier situasjonen i nord at valg av AW101 spesialstyrke helikoptre vil understreke begrunnelsen for en sterk Leonardo støtteorganisasjon i Nord-Norge.
Og ved et raskt kjøp, vil Bell'ene som er flyttet til Rygge kunne fly hjem til Bardufoss, og vi vil ha et lite pusterom før valg av nye taktiske helikoptere til Hæren. Nettopp her svikter det kapitalt i det lille vi se av reell argumentasjon i nord: Man ser ikke at et raskt kjøp av helikoptre til spesialstyrkene er raskeste oppskrift for å gjenopprette taktisk virksomhet i nord som i «de gode, gamle dager».
Alternativ 2
Det finnes alternativer. Vi kan gå for en rent amerikansk løsning. Men da må vi ha for øyet at vi taper to viktige fordeler: Muligheten for å utnytte det store antallet Leonardo helikoptre til å få et best mulig Leonardo støtteapparat i nord, der slike høyteknologiske arbeidsplasser trengs. Dette vil også kunne bety et antall lærlingeplasser. Vil ikke Nord-Norge ha det? Og videre den helt essensielle rekkevidden bare AW101 kan gi spesialstyrkene. Det vil være et farlig signal hvis vi velger bort den. Noen følger med på hva vi gjør.
Men en leieavtale på brukte Sea Hawk og Black Hawk, og en avtale om innføring for norsk personell i den grad de ikke allerede er innført på typene, er selvsagt en mulig løsning, før et kjøp. Se heller ikke bort fra at Sikorsky vil kunne tilby støttevirksomhet i nord; selv om det vil overraske hvis de klarer å tilby noe som kan konkurrere med Leonardos potensiale. Det får vi eventuelt se. Nye Sea Hawk og Black Hawk vil mest trolig bli produsert ved Sikorskys heleide virksomhet PZL Mielec i Polen. Det kan bli et spørsmål om å knytte et fotavtrykk i nord opp til PZL Mielec.
Alternativ 3
Hva så med en kombinert løsning; AW101 fra Leonardo til spesialstyrkene og maritime helikoptre fra Leonardo eller Sikorsky, og taktiske helikoptre fra markedet, der både Bell og Airbus må påregnes å gå i konkurranse med Leonardo og Sikorsky?
Det viktigste er at kortene for én gangs skyld kommer på bordet, at Forsvarsdepartementet presses ut i åpent lende med all relevant informasjon og at FMA (Forsvarsmateriell) ikke får forsinke saken måned ut og måned inn med ørkesløse utredninger. Og igjen; at Nord-Norge omsider dundrer inn på arenaen.