Advarer mot nedbygging av akuttilbud: - Ingen grunn til at et liv i Nord-Norge skal være mindre verdifullt

- UAKSEPTABELT: Den profilerte Tromsø-legen Mads Gilbert er blant de som er sterkt kritisk til endringene i ambulansehelikoptertjenesten. Her er han på treningstur med ambulansehelikopteret over Ersfjord i Tromsø.

- UAKSEPTABELT: Den profilerte Tromsø-legen Mads Gilbert er blant de som er sterkt kritisk til endringene i ambulansehelikoptertjenesten. Her er han på treningstur med ambulansehelikopteret over Ersfjord i Tromsø. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Ambulansehelikoptrene i Nord-Norge står overfor store endringer. Endringer som bekymrer leger som jobber på helikoptrene.

DEL

Nordlys+ ut året for 100,-! Bestill her.

Anbudskonkurransen for ambulansehelikoptertjenesten for perioden 2018 til 2024, ble nylig avsluttet.

Her sikret Norsk Luftambulanse kontrakten for samtlige 12 helikopterbaser i Norge. Dermed tar de også over driften av de tre basene som i dag drives av Lufttransport - i Tromsø, Brønnøysund og Ålesund.

Samtidig skjer det endringer som vekker til dels sterke reaksjoner i fagmiljøet i nord.

Færre større helikopter

I dag er både Tromsø og Brønnøysund betjent av mellomstore helikoptre av typen Agusta Westland 139. Lufttransport har også samme helikoptertype i Ålesund og gående i persontransport mellom Bodø og Værøy.

På den måten har de ett helikopter mer enn de trenger for å drifte basene. Når ambulansehelikopteret i for eksempel Tromsø er ute av drift eller til vedlikehold, finnes det et likt helikopter i «backup».

Fra 1. januar 2018 blir det annerledes:

  • Det mellomstore helikopteret i Brønnøysund erstattes av et lite helikopter.
  • I Tromsø videreføres dagens hovedhelikopter, men reserveløsningen blir et lite helikopter.
  • På Evenes fortsetter driften som før. Her er det i dag stasjonert et lite helikopter av typen Airbus H145 T2.

Faglige innvendinger

Endringene betyr svekket beredskap i nord, advarer en gruppe på syv erfarne akuttleger ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Blant dem er helikopterlegene Torvind Næsheim og Mads Gilbert.

- Dette er problematisk fordi det innebærer en reduksjon i kapasitet, rekkevidde og fart. Det betyr blant annet at akuttmedisinske oppdrag over lange avstander, de med tunge løft og større team, ikke kan gjennomføres for befolkningen i Nord-Norge på samme måte som i dag, sier Gilbert.

- Vi har problemer fra et faglig ståsted med å se logikken i det. Vi skjønner de økonomiske incentivene. De små helikoptrene er billigere, men vi føler at vi er lite hørt ved at våre faglige innspill ikke er tatt hensyn til. Det virker som økonomien har fått vel stor oppmerksomhet, følger kollega Næsheim på.

I en kronikk til Tidsskriftet for Den norske legeforeningen har de syv akuttlegene listet opp en rekke forskjeller mellom de to helikoptertypene:

  • Det mellomstore helikopteret sparer 15 til 20 prosent flytid på lange turer. Det lille helikopteret kommer riktignok raskere i luften, men det gir bare gevinst på oppdrag på under syv minutter. I Nord-Norge er det sjeldent at oppdragene er så korte.
  • Det er plass til to pasienter i kabinen på det store helikopteret, uten at man må rydde ut verken utstyr eller personell. Dermed kan man enklere drive behandling under transport.

- Det betyr mindre i en by med stor befolkningstetthet. Men i Nord-Norge betyr det mye, sier Næsheim.

Saken fortsetter under bildet.

DAGENS HELIKOPTER: Her er ambulansehelikopteret i Tromsø, av typen Agusta Westland 139, i aksjon på Vannavalen i Karlsøy kommune.

DAGENS HELIKOPTER: Her er ambulansehelikopteret i Tromsø, av typen Agusta Westland 139, i aksjon på Vannavalen i Karlsøy kommune. Foto:

Søk- og redningsoppdrag

Problemet i Tromsø oppstår idet hovedhelikopteret er inne til vedlikehold, forklarer legene. Det planlagte vedlikeholdet er seks uker i året. I tillegg kommer uforutsette hendelser som setter helikopteret ute av drift i perioder.

- Realistisk er det snakk om 10-12 uker med behov for et erstatningshelikopter som er av en annen type enn det vi gjennomfører operasjoner med i dag, sier Gilbert.

Fordelen med Agusta Westland-maskinen er enkelt oppsummert at det har større fart, mer løftekraft og plass. Helikopteret kan ta med ekstra medisinsk personell uten å måtte laste om. Det kan ta med dykkerteam fra brannvesenet, eller redningsmannskap til snøskred.

Om lag halvparten søk- og redningsoppdrag i Tromsø-området, gjennomføres nettopp av ambulansehelikopteret, forklarer Gilbert.

- Ta for eksempel snøskred. Hele vinteren flyr vi med full snøskredutrustning - søkeutstyr, sekker, båre også videre. Vi kan også ta med skredhund, politi, skredinnsatsgrupper uten å laste av helikopteret fordi det har så stor løftekraft. Med et lite erstatningshelikopter må det flys flere ganger og man må ta ut utstyr, sier han.

- De som er uenige med oss vil si at man kan løse oppdragene med et lite helikopter. Ja, det er riktig, men man kan ikke løse det på samme måte. Med et større helikopter slipper man å gjøre kompromisser for hvem man skal ta med seg ut, og ikke minst hvem man skal ta med seg tilbake, legger Næsheim til.

Vil ikke kommentere

Gilbert kaller omleggingen av ambulansehelikoptertjenesten for en alvorlig nedbygging av de akuttmedisinske tilbudet til befolkningen i nord.

- Det er uakseptabelt for oss å godta en nedskalering av tilbudet i Tromsø og Brønnøysund. Vi mener at Helse Nord må gjøre om beslutningen. I det minste må de sørge for at erstatningshelikopteret i Tromsø er av samme type, sier han og fortsetter:

- Vi ser ingen grunn til at et liv i Nord-Norge skal være mindre verdifullt enn i Sør-Norge.

Nordlys har vært i kontakt med Helse Nord, men de ønsker ikke å kommentere kritikken fra legene.

- Det har vært en anbudsprosess med det resultatet som nå foreligger. Vi har ingen kommentar utover det, sier Siw Sandvik, kommunikasjonsdirektør i Helse Nord.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken