Gå til sidens hovedinnhold

Gjør som strutsen

En ting er å lyve og å bli tatt i løgn. Den ekte flausen er det svake spinnet som Anne Berit Figenschau benyttet seg av for å komme ut av uføret.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Det er en veletablert myte at strutsen stikker hodet i sanda når den ikke vil se ubehaget i øynene. Det er selvsagt ikke sant i strutsens tilfelle - strutsen er en stor, uredd og hardtslående fugl.

Men det er sant i Anne Berit Figenschaus tilfelle.

Høyre-politikeren dro etter all sannsynlighet en innøvd historie litt for langt. Man kan til og med fristes til å tro at hun fortalte en skrøne, noe hun for ordens skyld bestred lenge.

Det Figenschau gjorde var å fortelle den samme historien, med helt identisk ordlyd, som hennes partikollega Guro Angell Gimse fortalte i Trøndelag. Figenschau fremstilte det som en selvopplevd erfaring.

Nå innrømmer hun løgn, etter å ha blitt presset på det fra både media og andre politikere. Hun legger seg delvis flat i et leserinnlegg innsendt til Nordnorsk debatt.

Dette er ikke den mest sjokkerende skrønen en politiker noensinne har fortalt. Det er bare de døde som ikke lyver. Politikere har kanskje et rykte på seg for å tøye sannheten noe oftere enn andre, men i Norge har vi i all hovedsak redelige politikere.

Og Anne Berit Figenschau er som regel ryddig.

Men feiltrinn skjer. Av og til har man ikke gode nok og engasjerende historier selv som kan illustrere et viktig poeng. Av og til blir man litt vel inspirert av andres historier. Velgerne hadde gjerne lagt mye velvilje til i denne saken.

Den velviljen kunne Figenschau kjøpt seg enkelt ved å svare på telefonen når pressen ringer. En ting er å lyve og å bli tatt i løgn. Den ekte flausen her er det svake spinnet som Figenschau benyttet seg av for å komme seg ut av uføret.

Det er den som virkelig setter hennes troverdighet i spill.

Å svare for seg i offentligheten er en viktig del av en folkevalgts jobb. En standardisert SMS her og der er ikke nok. Det er en del av arbeidsbeskrivelsen å stå til ansvar fremfor de menneskene man ønsker å representere.

Det er sånn demokratiet fungerer - hvis vi tror at politikere drar sannheten altfor langt så skal de kunne hankes inn.

Figenschau valgte i stedet å kjøre en knallhard ullenhets-strategi, som hentet rett ut av en foreldet håndbok for kommunikasjonsrådgivere. Hun håpet trolig det hele skulle blåse over, bare svarene var vage nok.

Hele håndteringen av denne saken er mest pinlig, og Figenschau er uansett langt fra en stortingsplass. Men hun har lansert seg selv som en ordførerkandidat i Tromsø. Da kan hun ikke lefle med halvtygd spinn.

Velgerne kan med god grunn nå lure på hvilke andre saker hun ikke snakker helt sant om, eller om hun serverer skrøner.

Det er uheldig for den demokratiske samtalen. Veien til politikerforakt er kort, og Høyre nyter for tiden ikke høy tillit i landsdelen.

Det siste partiet trenger er å gjøre bagateller store ved å avfeie dem.

Kommentarer til denne saken