Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Unge dommere slutter på grunn av hets og mobbing.
De siste månedene har media satt fokus rundt oss dommere, om manglende rekruttering og stort frafall blant spesielt unge ferske dommere. Basert på mine egne erfaringer fra mine få år som dommer, så forstår jeg det så inderlig godt.
Det er ikke gøy å få høre at du egentlig bare bør gå å dø eller hvor hjernedød du er. Spillere i ungdomsfotballen som presterer å komme med slike budskap, må jo ha lært dette et sted. Enkelte mener at trenerne er hovedproblemet, og selvfølgelig er det jo noen trenere som er veldig glad å legge all skylda på dommerne. Senest i går kom en trener for et gutter 17-lag bort og prøvde å overbevise meg om at hvis dommere gjør en feil, så kan spillere si hva de vil til dommeren uten konsekvenser.
Måten trenere oppfører seg på benken, smitter selvfølgelig til spillerne på banen. Lag med rolige trenere som ikke fokuserer på dommerne, er også de som klager minst. Samtidig så mener jeg at i dagens fotball-Norge så har vi en annen gruppe som er langt vanskeligere å håndtere, nemlig tilskuerne.
Som dommer har du mulighet til å både advare og utvise trenere og spillere, men hvordan du skal håndtere tilskuere kan være litt mer utfordrende. Etter min mening er det ikke ungdom blant tilskuerne som er verst, det er foreldrene! Noen vil garantert være uenig med meg og si at foreldre bare blir litt i overkant engasjerte. Og ja, engasjement er bra for alle aktørene på fotballbanen, men jeg mener at vi har sett økte tendenser til at det oftere renner over for foreldre nå enn før.
Nylig dømte jeg selv et lag som var med i kampen om å vinne serien. De spilte mot et lag som lå nederst på tabellen med et poeng hittil i sesongen. Det antatt svakeste laget vant, og viste ordentlig idrettsglede mens hele laget feiret sammen nede ved cornerflagget. Mens de feiret kom et foreldrepar og stilte seg nederst på tribunen og kom med kommentarer som jeg ble fortalt i etterkant gikk på utseende og hudfarge. Jeg hørte personlig ikke alt, men klarte å høre at ordet «hjernedød» gikk igjen. Dette er rasisme og ytringer som ikke hører hjemme noe sted.
Jeg har selv opplevd å få drapstrussel mot både meg og min familie, som gikk på at de visste hvor vi bodde og at jeg burde passe meg hvor enn jeg gikk. Dette er trusler jeg fikk ropt etter meg mens vi dommere ble jaget fra banen under Norway Cup i år. Og da tenker man vel kanskje at det må ha vært et utenlandsk lag eller noe? Vel, laget hørte til på Oslo Vest. Og dette er dessverre bare to av flere eksempler på hvor stort problemet egentlig er.
Hva vil jeg egentlig med dette innlegget? Altså, hele denne problemstillingen som jeg har skrevet om handler om holdninger. Jeg mener at hvis man ønsker flere og bedre dommere, så trengs det en generell holdningsendring rundt oss dommere, og en økt forståelse for at vi dommere er vanlige mennesker. Vi dommere kan selvsagt gjøre feil som alle andre aktører på fotballbanen. Men det betyr ikke at spillere, trenere, tilskuere og andre kan ytre hva enn de vil til oss. Og husk: uten dommer, ingen kamp!