Forsvaret frykter russisk invasjon i Finnmark

FORSVARER FINNMARK: En Leopard 2 stridsvogn under øvelsen Joint Viking. Nå frykter Forsvaret at det kan komme til en konfrontasjon med russiske styrker i Finnmark, ifølge Vi Menn.

FORSVARER FINNMARK: En Leopard 2 stridsvogn under øvelsen Joint Viking. Nå frykter Forsvaret at det kan komme til en konfrontasjon med russiske styrker i Finnmark, ifølge Vi Menn. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Forsvarsledelsen frykter at Russland kan komme til å invadere Østfinnmark for å sikre basene sine på Kolahalvøya.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Det fremkommer i en større artikkel i siste utgave av Vi Menn, som gis ut mandag.

Saken er skrevet av den anerkjente gravejournalisten Kjetil Stormark, som har brukt måneder på å snakke med kilder i forsvarsapparatet.

Forsvaret arbeider nå med et nytt planverk for forsvaret av Norge, Joint Norway. Et av scenarioene Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ser for seg, er en russisk invasjon av Øst-Finnmark i forbindelse med militære fremstøt mot de baltiske landene, skriver Vi Menn.

I disse dager gjennomfører Forsvaret den største militærøvelsen i Finnmark siden 1967. Under Joint Viking, som øvelsen heter, trener alle de norske forsvarsgrenene i vårt nordligste fylket.

Kjølig forhold

Det er i dag ingen ting som tyder på at en norsk-russisk militær konfrontasjon er på trappene. Det norsk-russiske forholdet har historisk vært godt.

Men Norges alliansepolitikk skaper på nytt frysninger i forholdet til vår store nabo i øst. Nato har allerede suspendert alt militært samarbeid med Russland, og Norge har hengt seg med på EUs økonomiske sanksjoner etter Putins annektering av Krim-halvøya.

I Østersjøregionen, og særlig de baltiske landene har situasjonen på kort tid endret seg til det verre. Russiske jagerfly har krenket estisk, svensk og finsk luftrom, og forholdet mellom Nato og Kreml gir assosiasjoner til situasjonen 25 år tilbake i tid.

Det har også vært uro knyttet til Kaliningrad. Den russiske eksklaven ved Østersjøens bredder, mellom Polen og Litauen, har stor strategisk betydning for Russland. Siden de baltiske landene – Polen, Litauen og Latvia – er NATO-medlemmer, kan Norge fort bli dratt inn i en eventuell konflikt mellom Russland og disse landene.

Buffersone

Om Russland gjør militære fremstøt mot Baltikum, frykter Forsvaret at Finnmark vil bli invadert for å skape en buffersone mot den militært viktige Kola-halvøya, ifølge forsvarskilder Vi Menn har snakket med.

Kolahalvøya har lenge vært et militært tyngdepunkt av internasjonale dimensjoner. Den russiske marinen har sitt viktigste baseområde like øst for grensen til Norge. Her er både store krigsskip og atomdrevne ubåter stasjonert. I tillegg har store luft-, bakke- og amfibiske styrker sine baser like øst for den norske grensen.

Norge vil trolig ikke ha noe å stille opp med om russerne marsjerer til Tanaelva for å sikre sine militære anlegg. Den norske hærens eneste manøveravdeling, Brigade Nord, blekner ved sammenligning med styrkene Russland kan oppdrive for en eventuell invasjon av Norge. Og der russerne kan oppdrive forsterkninger i egne rekker, er Norge avhengig av at Nato kommer oss til unnsetning.

Hærens styrker vil ikke klare å beskytte Norge mot førstebølgen i en russisk invasjon av Finnmark fordi hoveddelen av styrkene er stasjonert i Indre Troms, ifølge Vi Menns forsvarskilder.

«Forsvaret vil av prinsipp ikke kommentere sannsynligheten for ulike sikkerhetspolitiske eller militære scenarioer eller hendelsesforløp», skriver pressetalsmann i Forsvarsstaben, oberstløytnant Eystein Kvarving, i en epost til bladet.

– Tror på konflikt

Kjetil Stormark har brukt et år på kartlegging av den sikkerhetspolitiske situasjonen i forholdet til vår store nabo i øst.

– Jeg har snakket over lang tid med ettererretningsanalytikere, forskere og forsvarstopper  – både tidligere og nåværende – og dette er vurderinger mange gir utrykk for, men man har ikke turt å lufte. Det ville blitt sett på som uansvarlig å ikke følge den linja som er valgt av politikerne, sier Stormark. 

Det er samtidig noen forskere som ikke har tro på at det vil oppstå noen stor konflikt i nordområdene, forteller han. Journalisten mener Norge bør planlegge for det verste og håpe på det beste.

– Det virker ikke som om norske politikere har en kriseforståelse med tanke på hva som faktisk kan skje. Den politiske passiviteten er farlig og problematisk i et historisk perspektiv, sier Stormark.

Han mener det er viktig at Norge bygger et sterkere forsvar for å avskrekke Russland mot å invadere. Samtidig fremstår den norske sikkerhetspolitiske debatten som underlig, sier han, og viser til at Säpo, som tilsvarer PST i Sverige, har uttalt at Russland driver krigsforebygging mot Sverige.

– Også norske myndigheter kunne ha inntatt en langt mer advarende tone, på grunnlag av at russisk etterretningsvirksomhet mot Norge er sterkt stigende. Men hittil har norske myndigheter valgt, trolig av strategiske årsaker, å forsøke å snakke konfliktnivået mest mulig ned. Men det betyr i praksis at man ikke er åpen på endel faresignaler, og dermed unnlater å bidra til en bredere debatt der meningsledere, resten av det politiske miljøet og befolkningen for øvrig får et bedre grunnlag for å diskutere om vi har et godt nok forsvar i dag. Det er, for alle praktiske henseender, å føre folk bak lyset, sier Stormark.

Ressurskonflikt

I tillegg til muligheten for å bli dratt inn i en konflikt med sitt utspring på kontinentet, finnes det også potensielle konfliktkilder i nordområdene. Svalbards folkerettslige status er omstridt i Russland. Norge har fredet mesteparten av landarealet på øygruppen. Samtidig utvinner det statlige selskapet Store Norske kullforekomster på Spitsbergen. Norge har også opprettet en fiskevernsone i de omstridte farvannene rundt øygruppen.

Delelinjeavtalen kan også føre til uro mellom Norge og Russland. Da den ble inngått i 2010, løste den spørsmålet om grensene i Barentshavet, men avtalen er omstridt i Russland.

Ikke garantert hjelp

Norsk forsvarsdoktrine har helt siden den kalde krigen bygget på at Norge skal forsøke å holde tilbake invasjonsstyrken til andre Nato-land kommer med forsterkninger. Krigsspill gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt mot slutten av 70-tallet viste at Forsvaret ville slite i møtet med en sovjetisk invasjonsstyrke, fortalte Nordlys i en stor dokumentar for to måneder siden.

Styrkeforholdet i dag heller også tungt i norsk disfavør. I tillegg er det ingen automatikk i at vi mottar de nødvendige forsterkningene fra Nato. Atlanterhavspaktens artikkel fem – som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på hele alliansen – vil ikke automatisk utløses ved en konfliktssituasjon. I stedet er det en politisk beslutning om alliansen skal komme Norge til unnsetning.

«Dersom Russland foretar en begrenset invasjon i nord, for eksempel til Tanaelva, er det ikke sikkert at NATO opplever det som militærstrategisk viktig nok å kjempe for å vinne dette territoriet tilbake. Derfor er det viktig at vi har et sterkere, selvstendig og norsk militært nærvær i dette området», sier en tidligere etterretningsanalytiker til Vi Menn.

De siste årene har Russland gjennomført en stor modernisering av sine styrker, og det russiske forsvaret er i dag langt mer profesjonelt enn tidligere. Samtidig krymper forsvarsbudsjettene i mange gjeldstyngede Nato-land. Ifølge Aftenposten er det kun noen få Nato-land som oppfyller alliansens målsetning om å bruke to prosent av nasjonalbudsjettet på forsvar.

«Selv om kapasiteten er økende, er det i dag vanskelig å se en rasjonell grunn til russisk militær aktivitet mot Norge i et kort til mellomlangt perspektiv. Intensjonen kan imidlertid endre seg over tid», heter det i den norske Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering Fokus 2015.

Artikkeltags