Kommandør i Kystvakten: - Beredskapen har blitt svekket

- Vi hadde helt klart en bedre beredskap da vi hadde Lynx-helikoptrene enn det vi har hatt de siste årene, sier kommandør Steve Olsen. Foto: Forsvaret.

- Vi hadde helt klart en bedre beredskap da vi hadde Lynx-helikoptrene enn det vi har hatt de siste årene, sier kommandør Steve Olsen. Foto: Forsvaret.

Artikkelen er over 1 år gammel

Kystvakten er veldig svekket i forhold til hva den har vært tidligere.

DEL

Det sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Steve Olsen.

Han viser til at Kystvakten har fått mindre ressurser. Begrunnelsen for å gi Kystvakten mindre ressurser har vært at Kystvakten får økt effektivitet som følge av de nye NH-90 helikoptrene som skal erstatte de tidligere Lynx-helikoptrene.

- Denne effekten av de nye helikoptrene er tatt ut tre ganger allerede. Men i realiteten har vi så langt ikke hatt noen økt effektivitet som følge av NH-90 helikoptrene. Tvert imot, så har vi ligget mer inne i fjordene for å kunne trene opp mannskaper på de nye helikoptrene, og derfor vært mindre ute på havet, sier Steve Olsen.

Fem helikopter på verksted

Det er bestilt åtte NH-90 helikopter til Kystvakten og seks til marinen. Det er så langt levert seks nye helikopter.

Alle seks er en såkalt industriversjon som senere skal oppgraderes med den utrustningen som er bestilt for bruk i Kystvakten. Bare ett av de seks helikoptrene er til enhver tid tilgjengelig for bruk. De fem andre står til enhver tid på et verksted på Bardufoss for vedlikehold.

Samtidig som Kystvakten har fått færre ressurser, har arbeidsoppgaven økt. Som følge av klimaendringer, har fisken trukket til nye områder og fisket foregår i et langt større område. Tidligere foregikk fisket i begrensede geografiske områder ulike tider av året; lofotfisket i starten av året, finnmarksfiske litt nærmere våren og sildefisket senere. Dermed kunne Kystvakten konsentrere sine ressurser der fisket foregikk.

- I dag foregår mye av fisket lenger øst og lenger nord. Det fiskes mer ved Svalbard og Hopen-området. Det gjør at vi i dag må være flere steder samtidig, sier Steve Olsen.

Elektronisk rapporteringssystem gjør at man har god oversikt over hva som rapporteres og hva som landes av fisk. Men man har lite eller ingen kontroll med fiske av småfisk og hva som dumpes. For å kunne kontrollere dette, må man være til stede.

Redningstjeneste og medisinsk assistanse til fiskefartøy har vært en annen viktig oppgave for Kystvakten.  Ofte har Kystvakten vært de eneste som har vært i nærheten når ulykker og akutt sykdom har inntruffet langt fra land ute i Barentshavet.

Hadde bedre beredskap før

- Denne beredskapen har blitt svekket. Tid er den viktigste faktoren ved redningsoppdrag og medisinsk assistanse, og det tar lenger tid når helikopter må sendes fra land eller vi må gå med båt. Vi hadde helt klart en bedre beredskap da vi hadde Lynx-helikoptrene enn det vi har hatt de siste årene, sier Steve Olsen.

En analyse som Forsvaret selv har gjort, viser et stort misforhold mellom Kystvaktens behov og forventet flytimer. Vedlikeholdet på de nye helikoptrene er langt mer krevende enn på de tidligere Lynx-helikoptrene. Som følge av dette, vil ifølge Forsvarets Forum de nye helikoptrene bare levere 40 prosent av de flytimene som Forsvaret har planlagt.

De gamle Lynx-helikoptrene fløy 2400 timer årlig for Kystvakten. Det er regnet med at timebehovet går noe ned som følge av at de nye helikoptrene flyr fortere, har større rekkevidde og kan sette ut flere inspektørlag samtidig.

Mange år forsinket

Da helikoptrene ble bestilt, var det meningen at det første helikopteret skulle leveres i 2006. Innfasingen er blitt mange år forsinket. Det første helikopteret kom til Bardufoss i 2011.

Etter planen skal man motta det først av de åtte gjenværende helikoptrene i endelig versjon, og med det utstyret de er bestilt med, mot slutten av dette året. De seks helikoptrene som er levert i industriversjon, skal parallelt tilbake til den italienske fabrikken og oppgraderes til endelig versjon. Fartøyer i Kystvakten og marinen og NH-90 helikoptrene er planlagt å være fullt operative fra senest 2022.

Det krevende vedlikeholdet gjør at det blir svært lite flytid, og så langt har flytiden blitt brukt til treningsflyging.

- Det har blitt svært lite tid til operative tokt, konstaterer Steve Olsen.

- Hvor mye?

- Så langt har vi ennå ikke hatt noen rene operative tokt, sier Olsen.

Artikkeltags