(Nordnorsk debatt)

En ubehagelig sak ved Universitetet i Tromsø er rullet opp i avisen Khrono, en bransjeavis for forskning og høyere utdanning i Norge.

Førsteamanuensis Helge Chr. Pedersen, som har fortalt om graverende forsøk på scenenekt , fortjener honnør for å ha løftet trollet inn i lyset.

Sentrale stemmer ved UiT skal ha forsøkt å stoppe et foredrag i regi av den svenske professoren Jonny Hjelm på en konferanse i Alta.

Hjelm har kritisert sameforskningen for metodiske feil. Han er professor ved Universitetet i Umeå og er bekymret for tilliten til akademia på grunn av for mange gjennompolitiserte tekster, som han mener har store brister i metodikk og kildekritikk.

Dette er i seg selv en interessant diskusjon. Forskning som er uten tvisyn låner gjerne autoritet fra akademiske titler, men kan seile under falskt flagg.

Professorene Anne Julie Semb og Einar Niemi har tidligere pekt på hvor problematisk det er dersom forskning om samiske forhold ikke forholder seg til samme forskningsetiske prinsipper som for annen forskning.

Men saken handler ikke om Hjelm har rett eller ikke. Det er en alvorlig sak fordi de konkrete forsøkene på scenenekt viser tegn på begynnende intellektuelle råteskader ved landsdelens store produsent av kunnskap.

Rektor Dag Rune Olsen har tatt avstand fra forsøkene på å kansellere Hjelm.

Det er forbilledlig at Olsen forsvarer akademiske prinsipper. Men det er viktig å også vise handling.

Det avgjørende er hvordan saken håndteres videre ved universitetet. Blir det etterspill etter at arrangørene ved UiT sin campus i Alta skal ha mottatt både skriftlige og muntlige henvendelser der målet var å forhindre professor Hjelm i å holde sitt foredrag ved konferansen?

Måten det har skjedd på vekker en mistanke om at problemene stikker dypt. Finnes det flere slike saker som offentligheten ikke vet om?

Kansellering er det motsatte av vitenskap. Det er aktivisme og ideologiproduksjon, og har ingenting med forskning å gjøre. Det paradoksale er at solide vitenskapelige analyser faktisk er viktig også for å få frem diskriminering og urett som er begått. Derfor er kansellering et blindspor også for samene.

Hvis det finnes fagområder ved Universitetet i Tromsø som ikke kan garantere for meningsmangfold og akademisk frihet, står miljøene i fare for å miste sin funksjon. De opererer på tvers av Kierulf-utvalgets anbefalinger, og viktigheten av akademisk ytringsfrihet som presiseres i tildelingsbrevet til UiT fra forskningsminister Ola Borten Moe.

Med tanke på den uretten samene er utsatt for i en historisk kontekst kan man forstå at noen synes det er problematisk med alternative og kritiske stemmer.

Men det er likevel en impuls som må bekjempes ved Universitetet i Tromsø.

Et universitet som lar seg styre av berøringsangst, vil ende opp med å drive de viktige samtalene ut i ekkokamrene og kommentarfeltene.

Det har nå oppstått tvil om Universitetet i Tromsø har ledere i sine rekker som ikke forstår hvilke krav og prinsipper som gjelder i akademia. Hvis de også har blitt så husvarme at de misbruker sin makt til å forsøke å stanse meninger de selv ikke liker, risikerer man at institusjonens legitimitet blir kraftig svekket. Både innenfor og utenfor landsdelen.

Det verste vil være om det nå skulle senke seg en taushet om scenenekt ved UiT. Dette er en diskusjon UiT må ta fordi forbud mot å snakke bryter ned universitetets grunnvoll, og kan rasere et omdømme bygd på vitenskap som åpen samtale og kritikk.

UiT har også fått et særlig nasjonalt ansvar for å forske på samer og samiske forhold.

Når Stortinget har nedsatt en sannhets- og forsoningskommisjon for fornorskningspolitikkens konsekvenser, er Universitetet i Tromsø tungt representert.

Med denne tillitserklæringen følger en forpliktelse for UiT, til å bidra med et debattklima som har takhøyde og rom for ulike perspektiver.

UiT tilhører oss alle og har ikke råd til å la den nysgjerrige og sannhetssøkende samtalen forvitre sammen med de åpne hypotesene.

Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys.