Gå til sidens hovedinnhold

Forskjells-Tromsø har et ansikt

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

Vegger fulle av råte, rene brannfeller, dører som ikke kan låses. Beskrivelsene av de kommunale boligene i Tromsø de siste dagene – både i Nordlys og iTromsø - er dyster lesning. Og tro ikke at beboerne får spandert disse boforholdene gratis, tvert imot. De må betale en leie til kommunen som er skammelig høy for å leve i boliger som burde vært sanert.

Antakelig er det media rapporterer om bare toppen av isfjellet. Boligene skal i prinsippet være selvfinansierende, men lite eller ingenting av inntektene fra husleie går til vedlikehold.

Samtidig kan meglere i byen melde om vulgære rekorder i det private eiendomsmarkedet. Boligmarkedet i byen er tilpasset de med høye inntekter. Prisene blitt så høye at det er tilnærmet umulig for de med normal inntekt å komme inn på markedet uten drahjelp fra andre. De har ikke råd til å kjøpe og eie, fordi systemet er drevet frem av aktører som har blitt styrtrike på å kontrollere tilførsel og prisnivå.

Dette er verken innovativt eller verdiskapende, men et tegn på logikken i deler av næringslivet. Så snart kapital frigjøres, sendes pengene ofte inn i eiendom, i håp om rask fortjeneste.

I skyggen av markedskreftene har det blitt klart at det ikke finnes noe slikt som sosial boligbygging i Tromsø, selv om ordfører Gunnar Wilhelmsen nå varsler kursendring og en boligreform. Slik vi tolker Wilhelmsen ønsker han å legge dette i en egen organisasjon, eller i et kommunalt foretak. Hensikten er å spisse innsatsen for både vedlikehold og nybygg.

Forhåpentligvis kan kommunen også ta større risiko for at flere kan eie i stedet for å leie. Det største klasseskillet i Norge går nemlig mellom å leie og eie bolig.

Uansett er tilstandene i det kommunale boligmarkedet en stygg påminnelse om forskjells-Tromsø og situasjonen for sårbare mennesker som av ulike årsaker har behov for sikkerhetsnettet i det vi liker å omtale som velferdssamfunnet.

Det er grunn til å anta at behovet for hjelp på boligmarkedet vil øke i kjølvannet av en pandemien som får store økonomiske konsekvenser. Det er seg selv et argument for økt fokus på området. Vi kan ikke leve med forfallet i det kommunale boligmarkedet. Det har blitt et uverdig bilde på Forskjells-Tromsø. Man kan stille spørsmål ved om vi har fått en by som lar de nederst ved bordet gå for lut og kaldt vann.

Kommentarer til denne saken