(Bygdeposten)

Overvekt og fedme er utvilsomt et av verdens absolutt største helseproblem.

I februar publiserte Verdensbanken en rapport som viste en tredobling av fedme på verdensbasis, og Norge troner helt i toppen blant de nordiske landene. Norske eksperter har lenge etterlyst politiske tiltak for å snu overvekts- og fedmeutviklingen, som de anser som eneste løsning.

Problemet er imidlertid ikke å gå ned i vekt, men å holde vekta nede.

– Det er mange måter å gå ned i vekt på, og mange lykkes med det. Men de aller fleste går opp igjen. Dette har ikke med viljestyrke å gjøre, det handler om ulike reguleringsmekanismer i kroppen som styrer vekta oppover, samt miljøet man lever i og nettverkene de har rundt seg, sier professor Bård Kulseng, som leder fedmeforskninga ved NTNU og St. Olavs hospital, til Nettavisen.

LES OGSÅ: Ny forskning: Fedme linkes til 12 ulike typer kreft

Kulseng mener det er på høy tid å få øynene opp for hva fedme egentlig er; en kronisk sykdom på linje med hjerte- og karsykdommer og KOLS.

– Nå må vi vekk fra den enkle tro om at det handler om å løpe mer og spise mindre. Det det fører ikke til varig vektreduksjon, men i stedet til mye skam når vekta går opp igjen. Vi sier ikke til pasienter med hjerte- og karsykdom at de må fikse problemet selv ved å trene mer, og det kan vi heller ikke gjøre til pasienter med fedme.

For å kunne behandle denne pasientgruppen, har forskere lenge studert gener og fettvev, spesielt sammensetningen av fettceller i kroppen. Målet er å kunne påvirke reguleringsmekanismene i kroppen, deriblant forbrenningen.

Nylig publiserte forskere ved Joslin Diabetes Center i USA en studie som gir håp.

– Ulike celler kommuniserer med hverandre. I dette tilfellet ser vi at de transplanterte cellene skiller ut et molekyl som heter nitrogenoksid, som fraktes av røde blodceller til de eksisterende brune fettcellene, slik at de aktiveres, sier Yu-Hua Tseng, forsker ved Joslin Diabetes Center.


Klikk på bildet for å forstørre. FORSKER: Yu-Hua Tseng, forsker ved Joslin Diabetes Center, gleder seg over funnet av at transplanterte celler kan øke forbrenningen i mus.

FORSKER: Yu-Hua Tseng, forsker ved Joslin Diabetes Center, gleder seg over funnet av at transplanterte celler kan øke forbrenningen i mus. Foto: Joslin Diabetes Center

Tseng understreker at selv om resultatet gir håp, må det forskes videre på.

– Men det å bruke cellebasert genterapi for å behandle overvekt eller diabetes type 2, var tidligere ansett som science fiction. Nå gjør vitenskapelige fremskritt, som genredigering-teknologi, det mulig å forbedre forbrenningen, påvirke kroppsvekt, forbedre livskvalitet og den generelle helsen til de med fedme og diabetes, sier Tseng.

Les også

Menn / fedme. Trondheim 20181009. Menn / fedme. Modellklarert.

Fedmeekspert advarer mot bagatellisering av «feriekiloene»: - I løpet av noen få uker, bør du tilbake til gammel vekt

– Spennende

Fedmeekspert Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, synes studien er interessant.

– Men mange års forskning gjenstår for å se om liknende gjelder hos mennesker, og deretter flere års tester for å se om det virker uten for mange bivirkninger, sier Hjelmesæth.

Transplanterer inn celler

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Science Translational Medicine, og utført på mus.

Kort fortalt så har forskerne funnet en måte å transplantere brune fettceller inn i kroppen til musene, slik at forbrenningen skrus opp.

Vi mennesker har nemlig tre ulike typer fettceller: Brune, hvite og beige. De brune er klart best å ha med på laget. De forbrenner nemlig fett og gjør det om til varme, mens de hvite i stor grad bare lagrer fettet. De beige er en mellomting mellom brune og hvite.

LES OGSÅ: Hjerneforsker har oppskriften klar: Slik lever du til du blir 100 år

Overvektige har flere hvite fettceller, altså fettceller som inneholder mer fett. Forskere har lenge forsøkt å finne en måte å omprogrammere disse hvite fettcellene til brune, med mål om å skru opp forbrenningen.

Nå kan altså forskerne ved Joslin Diabetes Center ha funnet en løsning.

Ved å transplantere inn celler som i stor grad fungerte som de brune fettcellene, forbrant musene mer fett.

Det ser imidlertid ut til at prosessen i stor grad skjer som et resultat av at de transplanterte cellene sender signaler til de eksisterende brune fettcellene. De transplanterte cellene stimulerer rett og slett til økt varmeproduksjon fra de brune.

LES OGSÅ: Overvekt kan senke hjerneaktiviteten

Fedmeforsker Kulseng støtter Hjelmesæth.

– Vi vet at beige og brunt fett har betydning for varmeproduksjon i kroppen, så mer kunnskap om hvordan disse cellene virker og hvorvidt de kan brukes i behandling av pasienter med fedme, er et spennende felt.

- Samtidig er dette svært komplisert. Det er usikkert om disse studiene kan overføres til mennesker, men det er uansett spennende kunnskap fordi det vil øke forståelsen og kunnskapen rundt disse spesialiserte fettcellene.


Klikk på bildet for å forstørre. FEDMEFORSKER: - Mer kunnskap om hvordan disse cellene virker og hvorvidt de kan brukes i behandling av pasienter med fedme, er et spennende felt, sier Bård Kulseng.

FEDMEFORSKER: - Mer kunnskap om hvordan disse cellene virker og hvorvidt de kan brukes i behandling av pasienter med fedme, er et spennende felt, sier Bård Kulseng. Foto: Geir Mogen (NTNU)

Fedme og overvekt øker risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og en rekke kreftsykdommer. Ifølge FHI fører fedme og overvekt til rundt 2400 dødsfall i Norge hvert år.

Skal vi få bukt med problemet, må vi både behandle og jobbe forebyggende, mener Kulseng.

- Forebygging av fedme må skje ved at vi innfører endringer i livet vårt, både når det kommer til kosthold og fysisk aktivitet, i tillegg til politiske systemendringer, sier professoren, og avslutter:

- Skal vi derimot behandle fedme på indvidnivå, så må vi ta innover oss at fedme er, for veldig mange, en kronisk sykdom. De trenger medisiner og behandling på lik linje med andre med kronisk sykdom for å holde vekta nede etter oppnådd vektreduksjon.