(Nordnorsk debatt)

Tirsdag i forrige uke kollapset brua over Badderelva i Kvænangen og stengte E6 , noe som effektivt skilte Finnmark og deler av Nord-Troms fra resten av landet.

Eneste omkjøring har siden vært via Finland. Brukollapsen vakte sterke reaksjoner, særlig siden en lignende bru kollapset på nært samme stedet under vårflommen i fjor.

Statens vegvesen har jobbet på spreng med å sette opp en midlertidig bru. Stetind Entreprenører AS og Anlegg Nord AS har bidratt til oppdraget.

De som skal kjøre på E6 i fremover å belage seg på lysregulering over brua, som nå blir enveiskjørt. Men ventetiden blir overkommelig, i alle fall når man tar med i beregninga at alternativet er en 600 kilometers omkjøring via Finland.

Brudelene ble fraktet i rekordtid fra lagre i Sør-Norge. Vegvesenets ansatte og entreprenører har jobbet iherdig gjennom langhelga for å få brua på plass og for at landet skulle knyttes sammen med livsviktig infrastruktur.

Men det som er på plass nå er en midlertidig løsning. En kriseløsning som utløste kriseberedskap. Det er avgjørende at en god innsats i krisetid ikke blir en hvilepute for våre myndigheter.

Representanter for Statens Vegvesen vet ikke når en ny, permanent bru vil gå over Badderelva. Den midlertidige bruløsninga i Badderen kan ende opp med å stå i ti år. Regelverket tillater det. Det bør være helt uaktuelt og fullstendig politisk uspiselig på alle nivå.

Det vil være politisk fallitterklæring i distriktene hvis Arbeiderpartiet ved samferdselsminister tillater en halvveis løsning som skal knytte landet sammen over flere år.

Badderen-brua er mer enn betong og armeringsjern: den ble raskt et symbol på manglende prioritering på infrastruktur og samferdsel over mange år i Nord-Norge. Brua kollapset samtidig som politikerne høylytt kranglet i nasjonale medier om Fornebubanen i Oslo til 30 milliarder norske kroner.

Denne kontrasten går slettes ikke upåaktet hen hos velgerne i distriktene. Og det gjelder ikke bare i nord.

Vi er et langstrakt land, med verdier som skapes i stor grad i tynt befolkede strøk. Det kan ikke bare være kjøttvekta i velgermassen som bestemmer om de verdiene skal fraktes på akseptable veier.

Politiske prioriteringer, ledelse og ansvar kreves for å styrke sårbar infrastruktur i nord.

Det ansvaret bør samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) bli seg bevisst, snarest.